Hvordan kan diagnosen ADHD påvirke selvbildet til barn og unge og på hvilken måte kan vernepleieren tilrettelegge for mestring på skolen hos denne gruppen?

Abstract

Bakgrunn: Om lag tre til fem prosent av barn og unge under 18 år har en ADHD-diagnose, det vil si omtrent én elev per skoleklasse. Diagnosen blir av noen sett på som lite ønsket, da den kan medføre stigma og neglisjering av individuelle egenskaper. I underkant av 40% av elever med ADHD-diagnosen står i fare for å droppe ut av skolen på grunn av manglende mestring og en opplevelse av å ikke bli sett, hvilket kan gi oppgav til et dårlig selvbilde.

Hensikt: Hensikten med studiet er å undersøke hvordan barn og unges selvbilde blir påvirket av å få diagnosen ADHD, samt hvordan vernepleieren kan tilrettelegge for mestring hos denne elevgruppen.

Metode: Dette er et systematisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i fem kvalitative forskningsartikler. Resultat/diskusjon: Noen barn og unge med ADHD har følt seg annerledes hele livet, andre først etter de har blitt diagnostisert. Flere med diagnosen opplever at de får økt forståelse for seg selv og fra andre etter at de får diagnosen. Det er vanlig for barn og unge med ADHD å oppleve stigmatisering på grunn av diagnosen.

Konklusjon: I hvilken form ADHD-diagnosen påvirker barn og unges selvbilde avhenger i stor grad av individuell sårbarhet, samt kulturelle og miljømessige faktorer. Diagnosen kan bidra til økt forståelse av egne vansker, men det er flere som opplever stigmatisering og undervurdering på grunn av diagnosen. Ved å foreta en grundig kartlegging og gjennom en ressursorientert tilnærming kan vernepleieren bidra til at eleven får utbytte av sine iboende ressurser og slik opplever mestring.

Background: Approximately three to five percent of children under 18 are diagnosed with ADHD, which corresponds to about one student in every school class. Some people find the ADHD-diagnosis undesirable. In some cases individual personality traits are overlooked because of the diagnosis. Just under 40 percent of pupils with an ADHD-diagnosis are at risk of dropping out of school. The main cause for school dropouts is a lack of mastery and a sense of being misunderstood.

Aim: The aim of this study is to investigate how children and adolescent's self-image can be affected by being diagnosed with ADHD and how the social educator can esteem mastery within this group of pupils.

Method: This is a systematic review that is based on in five qualitative research-articles.

Result/discussion: Some children and adolescents with ADHD have felt different their whole lives, others experience this first after being diagnosed. Several people with the diagnosis experience more understanding from them self and others after receiving the ADHD-diagnosis. It is normal for children and adolescents with ADHD to experience stigma, from themselves and others, because of the diagnosis.

Conclusion: In what way the ADHD-diagnosis affects the self-image of children and adolescents with ADHD depends on the individual sensitivity, as well as cultural- and environmental factors. The ADHD-diagnosis can contribute to a better understanding of a person’s difficulties, but it can also lead to stigmatization and underestimation of young people. Through a thorough assessment and resource-based approach, the social educator can contribute to that the student experiences mastery and is able to utilize their own innate resources.