På hvilke måter kan sosiale historier bidra til å øke den sosiale kompetansen hos barn med Asperger syndrom, og hvilken betydning vil det ha for deres muligheter til å bli inkludert i skolen? Og i hvilken grad er det faglig forsvarlig å bruke metoden når forskningsresultatene på dens effekt er sprikende?

Abstract

Hensikten med denne studien er å drøfte effekten av sosiale historier som metode for å stimulere til økt sosial kompetanse hos barn og unge med Asperger Syndrom, og belyse betydningen av at denne gruppen får veiledning og større med/i sosial interaksjon og sosiale ferdigheter for at de skal bli inkludert og integrert i skolehverdagen. Det er benyttet litteraturstudie som metode, hvor det er blitt utført et systematisk søk etter vitenskapelige artikler til å belyse denne oppgavens tema, hvor 5 artikler er blitt anvendt i denne oppgaven. Fra artiklene ble det valgt ut to tema for denne oppgaven, sosialt samspill i skolen og sosiale historier som metode, hvor det blir belyst hvilke forhold som kan være mulige variabler til at forskningen på metodens effekt gir varierende resultater. Det anses som viktig at vernepleiere har kunnskap om diagnosen Asperger syndrom, for å kunne legge til rette for at barn og unge med diagnosen, blir best mulig utrustet til å delta i skolens sosiale felleskap, og på den måten inkludert. For å kunne gjøre dette, er det viktig at en anvender og videreutvikler metoder, som kan bidra til å stimulere sosial kompetanse hos barn med Asperger syndrom, som metoden sosiale historier er et eksempel på.

The purpose of this study is to debate the effect of social histories as a method to stimulate to increased social proficiency to kids with Asperger´s syndrome, and illuminate the acceptation that this group gets advisement and support with/in social interactions and social skills so that they can be included and integrated in the school. Literature study had been used as a method, in which a systematic search for scientific artivles has been carried out to elucidate the topic of this task. To themes from the articles were chosen for this task, social interaction in the school and social histories as a method, where it is illuminated what factors that may be possible variables for the research on the effect of the method to produce varying results. It is considered important that social educators have knowledge about the diagnosis Asperger´s syndrome, in order to prepare that children with the diagnosis get armed enough to participate in the school community, and thus included. In order to do this, it is important to apply and develop methods that can participate to stimulate the social competency of children with Asperger syndrome, as the method of social stories is an example of.