Fra kaos til kontroll

Abstract

I denne oppgaven skal jeg ta dere med på en reise gjennom norsk arkivhistorie. Dokumentene vi har i våre arkiver er sentrale for forskning, og de kan fungere som bevismateriale i rettslige spørsmål. Men hvis de skal være sikre kilder til informasjon, så er det også livsviktig at de blir behandlet på riktig måte. Vi vil tross alt sørge for at fremtidige generasjoner kan benytte seg av dette kildematerialet, og derfor tar vi sikte på å bevare arkivene i et tusenårs-perspektiv. Per dags dato er arkivets rolle i Norge blitt sikret gjennom både lovverk, et Arkivverk, forum for ikke-statlige arkiver og utdanningstilbud. Men dette oppstod ikke av seg selv. Gjennom to hundre år har det vært flere store utfordringer i arkivene, og noen av dem har vært vedvarende frem til den dag i dag. Siden grunnloven ble skrevet i 1814 har plassproblematikken vært sentral, og den alene har vært et så stort problem at det hele tiden har vært behov for nye løsninger. Større lokaler, nye bygg, opprettelse av statsarkiver og bevarings- og kassasjonsbestemmelser har vært sentrale svar på denne utfordringen. Hull i bestanden har blitt forsøkt løst ved å få utlevert de norske arkivene som befant seg i Danmark, samt ved å innlemme både kommunale og private arkiver i Arkivverkets magasiner. Uorganiserte arkiver har blitt løst ved utenlandsk hjelp, gjennom at vi har adoptert ordningsprinsipper og fremgangsmåter. Da Riksarkivet utformet Noark-standarden var det derimot Norge som stod i frontlinjen, og den var et viktig steg i problematikken med å sikre digitalt skapte arkiver. Over disse århundrene har ildsjeler stått i spissen for utviklingen av norsk arkivhold, og deres frukter bærer vi nytte av i dag.

In this thesis we will take a journey through Norwegian archival history. The documents we contain in our archives are a central asset to historian research, and they can also act as evidence in regal issues. But if they are going to work as a believable source of information, then it is crucial that they are treated properly. After all, we want to make sure that also future generations can make use of this material, and therefore we aim to preserve it for at least a thousand years. Today the role of the Norwegian archives has been secured through both legislations, an Arkivverk, a forum for non-governmental archives and educational offers. But this did not occur by itself. For centuries, there have been several major challenges in the archives, and some of them have persisted until today. Since the constitution in 1814, the space problem has been central, and it alone has been such a major problem that there has been a continuous need for new solutions. Larger premises, new buildings and the establishment of rules for conservation and destruction of information has been key solutions to this challenge. If some periods of time were badly represented in the archives, they tried to solve that by getting the archives from Denmark back, and also by interfering with the private and communal archives. Unorganized archives have been resolved by foreign aid, through the adoption of principles and procedures. When Riksarkivet designed the Noark-standard, Norway was in the front and inspired other countries. It was an important step in the problemsolving of archives that were created digitally. Over these centuries, enthusiasts have been at the forefront of the development of Norwegian archives, and we are now benefiting their work.