| dc.description.abstract | Sammendrag
I denne masteroppgaven har jeg jobbet med fremstillingen av barn som hovedfigurer i to tyske fortellinger. Den ene fortellingen har tittelen «Dunkler Frühling», eller «Mørk vår» som den norske oversettelsen heter. Denne fortellingen er skrevet av den tyske forfatteren Unica Zürn. Den andre fortellingen heter «Die Absonderung» og er skrevet av den tysk-franske forfatteren Georges-Arthur Goldschmidt. Mitt hovedformål er å undersøke hvordan barndom i mine to valgte fortellinger fremstilles.
Disse to fortellingene har mange tematiske og formelle likhetstrekk som utgjør et godt sammenligningsgrunnlag. Begge er fortellinger som omhandler ikke-navngitte barn som opplever traumatiske og pregende hendelser i barndommen. Zürns fortelling omhandler en jente og Goldschmidts fortelling en gutt.
Min tolkning av disse to fortellingene baseres hovedsakelig på fortellerteori og anerkjennelsesteorien til den tyske sosialfilosofen Axel Honneth. De tematiske aspektene jeg har undersøkt nærmere er de nærmeste relasjonene som omslutter barnet, hvordan barnet ser ut til å bearbeide de traumatiske og krenkende opplevelsene det har eller har hatt og også hvordan utviklingsmuligheten og fremtidsutsikten til barnet beskrives i disse fortellingene.
Til slutt har jeg sett disse aspektene i hver fortelling opp mot hverandre. Til tross for mange likhetstrekk i barndomsfremstillingene i disse to tekstene kan de oppfattes i sin helhet ulikt basert på hvordan fortellingene ender. Den ene fortellingen har en tragisk slutt og den andre fortellingen har en slutt som kan beskrives som en slags seier, og derfor en triumf. I løpet av oppgaven har det vært mitt mål å beskrive fremstillingene, men også diskutere ulike årsaker til at utfallet til disse barnefigurene ble ulikt. | |
