Andrespråkstilegnelse av spatiale uttrykk

Abstract

Følgende masteroppgave er skrevet innenfor fagfeltet norsk som andrespråk, med fokus på unge voksnes andrespråkstilegnelse av norsk spatialspråk – et område som hittil har vært lite forsket på. Mer spesifikt sentrerer oppgaven seg rundt produksjon av statiske og dynamiske spatiale forhold. Oppgavens formål er å 1) avdekke særlige problemområder innenfor spatialt språk hos unge voksne som lærer norsk som sitt andrespråk, 2) finne ut hvorvidt tilegnelsesprosessen og problemområdene er parallelle med typisk førstespråkstilegnelse (S1- tilegnelse) av spatialt språk og andrespråkstilegnelse (S2-tilegnelse) av spatialt språk på andre språk, og 3) foreslå mulige tiltak som kan forbedre S2-undervisningen av norsk spatialspråk.

For å finne ut mer om hvilke problemområder innen spatialt språk som gjør seg gjeldende for S2-innlærere av norsk har jeg utført en eksperimentell studie av 50 deltakere (25 deltakere med norsk som morsmål og 25 deltakere med norsk som andrespråk) med språktesten Spatial Naming Test som metode. Svarene fra språktesten ble vurdert og fikk enten 0, 0.5 eller 1 poeng, og totalscoren for testgruppen (S2-brukere av norsk) og kontrollgruppen (S1-brukere av norsk) ble videre kjørt gjennom statistiske analyser for å avsløre signifikante forskjeller. Jeg utformet også egne feilskjemaer for å kartlegge feilene deltakerne gjorde i forbindelse med besvarelsene sine på språktesten.

Resultatene fra dette forskningsprosjektet viser at S2-innlærere av norsk har særlige problemer med å uttrykke dynamiske spatiale relasjoner korrekt i forhold til statiske spatiale relasjoner. Videre ser projektive og retningsbestemmende uttrykk ut til å være særlig utfordrende, og samme gjelder for sammensatte og komplekse preposisjoner. Feilskjemaene viste at de mest frekvente feilene S2-brukerne gjorde var at svaret 1) innebar semantisk brudd, 2) var av ikke-idiomatisk karakter, 3) tilhørte feil ordklasse, 4) var mangelfullt, eller 5) uttrykte statisk i stedet for dynamisk relasjon. Funnene fra prosjektet tyder på at S2- tilegnelsen av norsk spatialt språk i stor grad følger samme mønster som typisk S1-tilegnelse. Unntakene gjelder horisontale og vertikale spatiale uttrykk og den topologiske preposisjonen “på”. Basert på resultatene fra språktesten og feilskjemaene samt tidligere forskning på språktilegnelse foreslår jeg et særlig fokus i S2-undervisningen på problemområdene jeg har avdekket i denne masteroppgaven, og argumenterer for hvordan videoer på norsk med norske undertekster samt organiserte samtaler med morsmålsbrukere av norsk kan være fordelaktige tiltak i andrespråksundervisningen av norsk. Generelt tyder resultatene på at semantikk og korrekt uttrykksmåte er overordnede problemområder innen S2-spatialspråktilegnelse, og bør fokuseres særlig på i undervisningen.

This master’s thesis is written within the discipline second language acquisition, focusing on young adults with Norwegian as their L2 (second language) and their L2-acquisition of spatial language. More specifically, the thesis focuses on production of static and dynamic spatial relations in Norwegian. The main goal of the thesis is to 1) uncover specific problem areas within the spatial language of young adults who are learning Norwegian as their L2, 2) find out whether the acquisition and problem areas are similar to typical first language acquisition (L1 acquisition) of spatial language and second language acquisition (L2 acquisition) of spatial language in other languages, and 3) make suggestions for measures that possibly can benefit the second language education of spatial language in Norwegian.

To accomplish these goals I have conducted an experimental study of 50 participants (25 with Norwegian as their L1 and 25 with Norwegian as their L2), using a language test called the Spatial Naming Test as my research method. The responses from this test were rated and given either 0, 0.5 or 1 point, and the total score of the target group (L2-users of Norwegian) and the control group (L1-users of Norwegian) were further ran through statistical analyses with the purpose of revealing significant differences. In addition, I designed error forms to map different types of errors made by the participants in their language test answers.

One of the main findings from this project is that L2-learners of Norwegian particularly seem to experience difficulties when expressing dynamic spatial relations in Norwegian. Furthermore, projective and directional expressions appear to be especially challenging, as are compound and complex prepositions. The error forms revealed that the most frequent errors made by the L2-users were that the answer 1) contained semantic violation(s), 2) was non-idiomatic, 3) belonged to the wrong word class, 4) was insufficient, or 5) expressed a static instead of a dynamic spatial relation. The findings from this project indicate that the L2-acquisition of Norwegian spatial language to a large extent follows the same pattern as typical L1-acquisition. The exceptions are horizontal and vertical spatial expressions, along with the topological preposition “på” (on/at/in/onto).

Based on the results from the language test and the error forms as well as previous research on language acquisition, I suggest for the L2-education of Norwegian an increased focus on the problem areas I have uncovered in this master’s thesis. Furthermore I argue that videos in Norwegian with Norwegian subtitles, along with organized conversations with native speakers of Norwegian, can be beneficial measures for the second language education of Norwegian. Generally, the results indicate that semantics and correct forms of expression are particularly challenging and require extra attention in the L2-education of spatial language in Norwegian.