| dc.contributor.advisor | Otnes, Hildegunn | |
| dc.contributor.advisor | Høisæter, Sissel Margrethe | |
| dc.contributor.author | Myklebust, Hege | |
| dc.date.accessioned | 2019-03-22T14:53:48Z | |
| dc.date.available | 2019-03-22T14:53:48Z | |
| dc.date.issued | 2018 | |
| dc.identifier.isbn | 978-82-326-3343-2 | |
| dc.identifier.issn | 1503-8181 | |
| dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2591401 | |
| dc.description.abstract | Samandrag / summary:
Temaet for denne avhandlinga er argumenterande skriving i ulike skrivesituasjonar, og korleis tekstane viser spor av dei forventa lesarane på ulike måtar. Tekstane er henta frå elevar som går i første klasse på vidaregåande skule, studiespesialiserande studieretning, og er skrivne i faget samfunnsfag.
Den overordna problemstillinga er: Korleis kjem det adressive aspektet til uttrykk i ytringane til elevar (i vidaregåande skule) når dei skriv argumenterande tekstar i to ulike skrivesituasjonar? Det adressive aspektet handlar om kven ytringa er retta mot. Mikhail M. Bakhtin forklarar at alle ytringar – frå eitt-ords-ytringar i ein samtale til fleire band store romanverk – heng saman i komplekse kommunikasjonskjeder, der dei svarar på ytringar som har vorte ytra tidlegare, og er forma i forventning om seinare svar. Dette formar ytringane våre, og Bakhtin meiner difor at dei må studerast i den kommunikasjonssituasjonen dei er ytra i. Denne avhandlinga tematiserer korleis dei tenkte lesarane er med på å forma tekstane.
Avhandlinga er sett saman av tre vitskaplege artiklar og ei kappe. Funna frå artikkel 1 dreier seg om elevane sine refleksjonar kring val av skriftspråk. Kring halvparten av elevane, som har nynorsk som hovudmål, valde å skriva bokmål då dei skulle skriva i opne, digitale diskusjonsforum, og i artikkel 1 svarar elevane på om og i så fall korleis dei tenkte mottakarane er med på å påverka valet av skriftspråk.
Artikkel 2 handlar om korleis elevane posisjonerer seg i høve til dei tenkte mottakarane, og om tekstane opnar for andre synspunkt enn det skrivaren sjølv set fram. I tillegg blir skilnadene på skrivekulturane på skulen og på digitale diskusjonsforum diskutert.
Funna i artikkel 3 viser at elevane brukar andre typar argument når dei diskuterer i eit ope forum enn når dei skriv til læraren. Dette tydar på at den forventa lesaren er med på å forma teksten også på dette nivået.
Ein hovudkonklusjon i avhandlinga som heilskap er at omsynet til mottakaren påverkar tekstane i så stor grad at det fortener større merksemd i skriveforsking og -undervisning i framtida. | nb_NO |
| dc.description.sponsorship | Abstract: The theme for this thesis is argumentative writing in different writing situations, and how the student texts show traces of the intended readers in different ways. The texts are written by students in their first year of upper secondary school, study specializing program[1], and are collected from the subject of social science. The overarching research question is: How is the addressive aspect of the utterance expressed in (upper secondary school) students’ argumentative writing in two different writing situations? The addressive aspect considers who the utterance is directed to. Mikhail M. Bakhtin explains that all utterances – from one-word-utterances in a conversation to several books in a series of novels – are connected in complex communication chains. They all answer previous utterances, and are composed with the expectation of answers yet to come. This fact forms our utterances, and Bakhtin therefore says that they must be studied in the communication situation in which they are uttered. This thesis investigates in what ways the expected readers shape the texts. The thesis is comprised of three scientific articles and a mantle. Article 1 is about how students reflect on their choice of written language[2]. Around half of the students, who have Nynorsk as their main language, chose to switch to Bokmål when they wrote in the open, digital discussion forum, and in article 1 they answer the question if, and if so, how, the expected readers influence their choice of written language. Article 2 is about how the students position themselves in relation to the intended readers, and if the texts are open to different views than the one put forward by the writer. In addition, the differences between writing cultures at school and on the digital discussion forum are discussed. The findings from article 3 show that the students use different kinds of arguments when discussing in an open forum than when writing for the teacher. This suggests that the expected reader contributes to shaping the text also at this level. A main conclusion in the these as a whole, is that the consideration of the reader influences the text to such a degree, that it should be taken into consideration that it deserves more attention in writing research and teaching in the future. [1] In Norway the students in upper secondary school chose between a number of different programs, but with a main divide between programs that qualify for higher education and those that do not. The study specializing program is designed specifically to qualify for higher education. [2] Norway has two equal written languages (or two written standards for Norwegian), Bokmål (literally «book language») and Nynorsk (literally «new Norwegian»). Bokmål is the dominating language, written by 80-90 % of Norwegians, but the students in this study have Nynorsk as their main written language at school. Still, about half of them chose to use Bokmål when writing online. | nb_NO |
| dc.language.iso | nno | nb_NO |
| dc.publisher | NTNU | nb_NO |
| dc.relation.ispartofseries | Doktoravhandlinger ved NTNU;2018:276 | |
| dc.relation.haspart | Paper 1: Myklebust, Hege. «Nynorsk er jo heilt konge då, men […]» Identitetshandlingar i argumenterande tekstar på vidaregåande skule. I: Nye røyster i nynorskforskinga. Det Norske Samlaget 2015 ISBN 9788252188455. s. 62-76. Not included due to copyright restrictions. | |
| dc.relation.haspart | Paper 2: Myklebust, Hege. Posisjonering og evaluering i argumenterande elevtekstar. Nordic Journal of Literacy Research 2017 ;Volum 3.(2) s. 1-17. | |
| dc.relation.haspart | Paper 3: Myklebust, Hege; Høisæter, Sissel M.. Written argumentation - online and off : a study of addressivity in argumentative students texts. Acta Didactica Norge 2018 ;Volum 12.(3) s. 1-25. Not included due to copyright restrictions. Available at https://doi.org/10.5617/adno.4727 | |
| dc.title | Spor av dei andre. Adressivitet i argumenterande elevtekstar | nb_NO |
| dc.type | Doctoral thesis | nb_NO |
| dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Education: 280 | nb_NO |
| dc.description.localcode | digital fulltext not avialable | nb_NO |
