| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne studien er at barnehagen og skolen skal være inkluderende fellesskap med plass til alle. Samtidig viser nyere rapporter at det spesialpedagogiske systemet er ekskluderende fordi organiseringen og innholdet fører til en manglende tilhørighet i fellesskapet av andre barn og unge (Nordahl, 2018), (Barneombudet, 2017). Studiens formål er å undersøke hvordan rullestolbrukere opplever barnehagen og skolen som inkluderende arenaer og hvordan de mener spesialpedagogen bør arbeide for å skape inkluderende fellesskap.
For å besvare studiens problemstilling ble den kvalitative metoden semistrukturert intervju benyttet. Det ble foretatt to intervju av to damer som har vært avhengig av rullestol hele livet. Tittelen på oppgaven "Vi har samme behov, bare på en annen måte" har blitt til på bakgrunn av en uttalelse fra en av forskningsdeltakerne. Gjennom koding og kategorisering av datamaterialet kom jeg frem til følgende fem hovedkategorier: inkluderingsbegrepet, sosialisering, holdning til funksjonshemming, spesialpedagogisk organisering og hvordan spesialpedagogen bør arbeide for å skape et inkluderende fellesskap.
Funnene i studien avslører to veldig forskjellige erfaringer med inkludering i barnehage og skolen. Hilde har aldri følt seg inkludert hverken i barnehage, barneskole eller ungdomsskolen, men Anette kan ikke huske å ha blitt ekskludert på noen måter. Forskningsdeltakerne representerer således hver sin ende av skalaen og forteller om to ytterpunkter i inkluderingsarbeid.
De viktigste punktene for å skape et inkluderende fellesskap i barnehage og på skole, mener forskningsdeltakerne er et berikelsesperspektiv på funksjonshemming, universell utforming, tidlig innsats på sosialisering, kompetent personal og lærere som tar seg tid til å bli kjent med hele barnet og som finner kreative løsninger for å skape et fellesskap med plass til alle. | nb_NO |
