Sosial mening, pragmatiske partikler og pragmatisk teori

Abstract

I denne artikkelen har jeg vist hvordan sosial mening knyttet til leksikalske enheter kan, sammen med ytringens informative innhold, inngå i talerens mening og bidra til relevans. Med fokus på partikkelen sjø har jeg demonstrert at taleren, ved bevisst bruk av en språklig variant som tilhører en viss dialekt, en viss sosiolekt eller et bestemt register, kan vise direkte evidens for at hun vil gjøre den sosiale meningen knyttet til denne formen manifest for publikum. Dersom denne sosiale meningen øker ytringens relevans for publikum på en måte som taler må ha forutsett, har publikum lov til å anta at taler intenderte å kommunisere den sosiale meningen. Det betyr at sosial mening kommuniseres ved å vise, og ikke ved å si eller formidle en mening. Dette betyr i andre omgang at man må bruke pragmatiske teorier som tar vise-mene-kontinuumet (Sperber & Wilson 2015) på alvor for å forklare hvordan sosial mening inngår i verbal kommunikasjon.