Constructing social work in Brazilian contexts

Abstract

Summary in English:

The basis for this thesis is an interest in how social workers act in a planned and structured manner to even out social inequality in Brazil. The thesis is a compilation of three articles and explores how understandings, meanings and the construction of social work unfold in Brazilian contexts.

I have examined 50 peer-reviewed articles about social work in Brazil, which show that the academic literature on social work is marked by a distinct political-ethical profile. Marxist analysis of social relations, citizenship, democracy and the role of civil society are central themes debated in the literature. In addition, I have conducted observations, conversations and interviews with social workers, which have explicated how professional practice is regulated and ruled by various interests in Brazilian society. Such interests are embedded in bureaucratic organisation, political and economic priorities, the framing of salaried work and the conditions set as a result of juridical and organisational aims.

The results show that social work consists of various tensions and contradictions. This is manifested in tensions between ideology inspired by Marxism and the political and economic processes ruling the organisation of social services. The tensions also surface when it comes to how the scope of professional discretion and practice is ruled by bureaucracy, temporary employment and cooperation between the public and non-governmental sectors. These tensions explicate different and at times contradicting moral and ideological aspects of social work.

The discussion problematises moral and ideological aspects of social work in a country like Brazil, where hierarchies and privileges still tend to hold the upper hand in social relations. More precisely, the discussion connects the concept of citizenship with general dilemmas in Brazilian society by problematising how equality and bureaucratic principles can impede social care. On the one hand, universal rights provide opportunities and access to benefits for the citizens that would otherwise be inaccessible, while on the other, they may also be a barrier to social inclusion since the citizens are hindered from employing personal relations in their quest for assistance. The discussion shows how these dynamics unfold in the three articles and accentuates how they are particularly evident in the cooperation between the public and non-governmental sectors.

Sammendrag:

Til grunn for denne avhandlingen ligger en nysgjerrighet på hvordan sosialarbeidere jobber planmessig og strukturert med å utjevne sosial ulikhet i Brasil. Avhandlingen er en sammenskriving av tre artikler og utforsker hvordan sosialt arbeid forstås og gis mening og hvordan faget konstrueres i brasilianske kontekster.

Jeg har gått gjennom 50 fagfellevurderte artikler om sosialt arbeid i Brasil som viser at sosialt arbeid har en klar politisk-etisk profil innen akademia. Marxistisk analyse av sosiale relasjoner, statsborgerskap, demokrati og rollen til det sivile samfunnet er sentrale temaer i litteraturen. I tillegg har jeg gjennomført observasjoner, samtaler og intervjuer med sosialarbeidere som viser at profesjonell praksis styres av ulike interesser i det brasilianske samfunnet. Det må tas en rekke hensyn, slik som byråkratisk organisering, politiske og økonomiske prioriteringer, rammer for lønnet arbeid og de betingelser som følger av juridiske og organisatoriske målsetninger.

Resultatene viser at sosialt arbeid i Brasil består av en rekke ulike spenninger og motsetninger. Det dreier seg om spenning mellom en marxistisk inspirert ideologi og de politiske og økonomiske prosessene som styrer organiseringen av sosialtjenestene. Det handler om hvilke handlingsrom man har som sosialarbeider der byråkratiet, midlertidige ansettelser og samarbeid mellom offentlig sektor og frivillig sektor på forskjellige måter setter rammer for profesjonsutøvelsen. Disse spenningene synliggjør ulike og til tider motstridende moralske og ideologiske aspekter innen sosialt arbeid.

Diskusjonen i avhandlingen problematiserer slike moralske og ideologiske aspekter i sosialt arbeid i et land som Brasil, der hierarkier og privilegier preger sosiale relasjoner. Mer konkret knytter den begrepet statsborgerskap opp mot dilemmaer i det brasilianske samfunnet generelt og diskuterer hvordan likhet og byråkratiske prinsipper kan være til hinder for å yte omsorg. Universelle rettigheter gir statsborgere muligheter de ellers ikke ville hatt tilgang til, men de kan også fungere som en barriere for sosial inklusjon fordi man i begrenset grad kan benytte seg av personlige relasjoner. Diskusjonen viser hvordan denne dynamikken utspiller seg på ulike måter i de tre artiklene i avhandlingen og at det er spesielt synlig i relasjoner mellom offentlig og frivillig sektor.