Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTøssebro, Jan
dc.contributor.advisorKvalsund, Rune
dc.contributor.authorLangøy, Emmy Elizabeth
dc.date.accessioned2019-01-30T09:09:59Z
dc.date.available2019-01-30T09:09:59Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-326-3451-4
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2583007
dc.description.abstractSammendrag Avhandlingens kvantitative og kvalitative studier har undersøkt hvordan det gikk videre med personer som fikk spesialundervisning i videregående skole. Bidrog skole og seinere hjelpeapparat til sjølstendighet og mestring? Dette er viktige spørsmål for dem det gjelder, men det er også viktige samfunnsspørsmål. Resultatene viser at både skolens spesialundervisning og tiltak i hjelpeapparat som NAV, ikke økte sjansen for et sjølstendig liv, men heller trakk mot trygdeavhengighet og marginalisering. Datamaterialet springer ut fra det longitudinelle ‘Sårbar ungdom’-prosjektet hvor personene ble fulgt fra videregående skole og tjue år framover. Denne avhandlingen undersøker situasjonen til personer med generelle lærevansker eller psykososiale vansker. Flertallet hadde vanskene i mildere grad. Skoletiltakene var opplæring i smågrupper (utenfor ordinærklassen), én-til-én-undervisning eller bruk av assistent/ekstralærer. Vi undersøkte risikoen for å være trygdeavhengig, eller å være i avhengig bosituasjon (å bo i foreldrehjemmet/institusjon), eller å mangle fulltidsjobb i tjueårene. Personenes situasjon ble sammenlignet med situasjonen til andre tidligere særvilkårselever med andre typer vansker. Resultatene viser at personer med psykososiale vansker og/eller generelle lærevansker erfarer større utfordringer enn andre tidligere særvilkårselever. Å ha vært i smågruppe eller hatt lærerassistent økte risikoen for å være trygdeavhengig i tjueårene, særlig hos menn med psykososiale vansker. Blant de tidligere særvilkårselevene hadde kvinnene generelt høyere risiko for å være uten fulltidsjobb i tjueårene enn mennene. Intervju av 21 personer tjue år etter videregående skole avdekket variasjoner både i individenes opplevelse av skoletida og i deres livssituasjon som voksne. Noen oppnådde varig fotfeste i ordinært arbeidsliv, mens andre trengte hjelp, men erfarte et lite treffsikkert hjelpeapparat. Kvinnene kunne møte særlige utfordringer i krevende omsorgsyrker. Skoletiltakene kunne bidra til, eller forsterke, mobbing. Mange hadde psykiske problemer i voksenlivet som de relaterte til skoletidas mobbing og 'annerledesgjøring'. De benyttet ulike strategier for å håndtere annerledesheten og passe inn. Men mens individene strevde for å bli inkludert i det ‘normale' fellesskapet, satte skolens eller hjelpeapparatets tiltak dem i situasjoner hvor de risikerte eksklusjon. Dilemmaet sto mellom å ta imot hjelp og risikere en 'annerledeshet på utstilling', eller å ikke ta imot hjelp med de konsekvenser det kan ha for skolegang og tilpasning til arbeidslivet.nb_NO
dc.description.abstractSummary: This dissertation outlines a study examining how people - who received education on special terms in upper secondary school - manage in adulthood. The study adopted both quantitative and qualitative methods. Findings show that special educational and support system measures do not increase the probability of the investigated sample living independent lives. Instead, it moved this vulnerable group in a seemingly negative and undesirable direction. The study examined the situation of people with general learning, or psycho-social, difficulties, where the majority of participants had these difficulties in the mildest degree. The special education measures involved participants learning together in small groups outside of the ordinary class, one-to-one teaching, and/or the use of a teaching assistant. The risk of being: dependent on social benefits; in a dependent living situation (living in a parent's home / institution); or not having a full-time job in their twenties was investigated. Findings from these quantitative data analysis show that those who had attended special classes, or received support from a teaching assistant, had developed an increased risk of becoming dependent on social benefits and many did not have full-time work. Qualitative interview was done to gain more in-depth insights of the lives of this vulnerable group. Interview findings showed variations, both in the individual's experience in school and in their situation as adults. Most participants said that their experiences in school had been challenging, both academically and socially. Many had felt excluded and labelled as ‘different’. The special support had led to, or reinforced, bullying. Many said they had lived with a range of psychological issues during their adult life and they attributed these to experiences of bullying and failures in school. This study highlights that our current school and support systems for people with psycho-social difficulties and general learning disabilities do not meet the needs for this group as it labels them as different from the outset and negatively impact their development and transition into adulthood. This study emphasises the need to re-design the current school and support systems in collaboration with this group so that it becomes fit for purpose and thus reduces the risk of exclusion and marginalization.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU;2018:331
dc.relation.haspartPaper 1: Langøy, Emmy Elizabeth; Kvalsund, Rune; Myklebust, Jon Olav. Tilpasning til voksenlivet - samspillet mellom generelle lærevansker, psykososiale vansker og spesialpedagogiske tiltak. Tidsskrift for velferdsforskning 2016 ;Volum 19.(3) s. 221-240 https/doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2016-03-02 This is an Open Access article distributed under the terms of Creative Commons (CC BY-NC 4.0)nb_NO
dc.relation.haspartPaper 2: Langøy, Emmy Elizabeth; Kvalsund, Rune. Vulnerable youth – dependency or independence? : school experiences, transitions and adaptation to and within adult life. Scandinavian Journal of Disability Research 2018 ;Volum 20.(1) s. 296-305 https://doi.org/10.16993/sjdr.34 This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (CC-BY 4.0)nb_NO
dc.relation.haspartPaper 3: Langøy, Emmy Elizabeth. Mellom mestring og avmakt : faktorer som påvirker integrasjon i ordinært arbeid hos tidligere ‘særvilkårselever’ i videregående skole. Spesialpedagogikk 2017 ;Volum 82.(5) s. 57-69nb_NO
dc.relation.haspartPaper 4: Langøy, Emmy Elizabeth. Annerledes er ikke noe man er, men noe man blir? : strategier i identitetsforhandlinger blant tidligere særvilkårselever i videregående skole. Fontene forskning 2018 ;Volum 11.(1) s. 42-55nb_NO
dc.titleLivsløp i ulendt terreng? Tidligere særvilkårselevers ferd mot voksenlivetnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel