| dc.description.abstract | Problemstillingen for denne kvalitative studie er hvilke læringsmuligheter som kommer til uttrykk i metoden kommenterende egenkjøring i trafikklærerutdanningen. Analysen viser 16 ulike læringsmuligheter for metoden kommenterende egenkjøring som kan utnyttes i trafikklærerutdanningen. Sentrale funn etter analyse og drøfting indikerer at kommenterende egenkjøring er en undervisningsmetode som kan bidra til å utvikle og videreutvikle refleksjon (Schön, 1983), og kritisk tenkning (Mezirow, 1998) før, under, og etter bilkjøring. Det er grunn til å anta at metoden kommenterende egenkjøring på denne måten kan ha en langsiktig trafikksikkerhetsvirkning med tanke på kontinuitet (Dewey, 1938) og livslang læring i utdanning av trafikklærere, og metoden kan på den samme måten bidra til å utvikle og videreutvikle refleksjon og kritisk tenkning for personer under kjøring i trafikk generelt. Videre forskning bør undersøke om denne metoden også bør inn i den tradisjonelle føreropplæringen for å styrke en langsiktig trafikk sikkerhetstenkning. Data innsamlingen ble gjennomført gjennom observasjon (Tjora, 2013) av fem trafikklærerstudenter som praktiserte kommenterende egenkjøring i bil, det ble også gjennomført kvalitativt intervju (Ryen, 2002) av samme informanter. Analyse ble gjennomført med Stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI) (Tjora, 2013) sammen med konstant komparativ analysemetode (Glaser & Strauss, 1967/2008). I analysen ble kategorier drøftet mot utvalgt konstruktivistisk og sosiokulturell (Postholm, 2005) læringsteori. | nb_NO |
