Har arbeidsmiljøfaktorer og personlig ressursfaktor betydning for helseutfall?

Abstract

The aim of this cross-sectional study was to investigate the relation between job demands, job resources and personal resource factor in relationship to mental health and work engagement. As personal resource factor was «Sense of coherence» (SOC) used, and as a outcome measurement for mental health was anxiety and depression used. Because socioeconomic status has proved to be important in association with health will the study also examined the extent of how educational level make a difference in anxiety, depression and work engagement. The participants (N=667) of the study was employees who was connected to an occopational health service in Norway. The statistical analysis supported the study`s assumption that educational level had an influence on anxiety, depression and work engagement. High education shown less symptoms of both anxiety and depression, as well as high education influence the level of OAS. Further, the results gave support for a significant positive relation between job demand, anxiety and depression as well as a significant negative relation to work engagement. Job resources and SOC shown a significant negative relation to anxiety and depression, and an positive significant relation to work engagement. Conclusion of the study is that the results contribute to knowledge regarding occupational helath research in particular, as well as in health promotion research in general. The study`s results shows that factors in work enviroment, as job demands, job resources and personal resource factor, SOC, is related to mental health and work engagement.

Formålet med denne tverrsnittstudien var å undersøke sammenhengen mellom jobbkrav, jobbressurser og personlig ressursfaktor i forhold til psykisk helse og jobbengasjement. Som personlig ressursfaktor ble «Opplevelse av sammenheng» (OAS) benyttet, og som utfallsmål på psykisk helse ble angst og depresjon anvendt. Fordi sosioøkonomisk status har betydning for helse undersøkte også studien om utdanningsnivå utgjorde en forskjell i angst, depresjon og jobbengasjement. Studiens deltakere (N=667) består av ansatte i virksomheter tilknyttet en norsk bedriftshelsetjeneste. De statistiske analysene viste at høyere utdanning gav mindre symptomer på angst og depresjon, samt at ansatte med høy utdanning hadde høyere jobbengasjement og at utdanningslengde påvirker nivå av OAS. Videre gav resultatene støtte for at jobbkrav hadde en positiv sammenheng med angst og depresjon, samt en negativ sammenheng med jobbengasjement. Jobbressurser og OAS hadde negativ sammenheng med angst og depresjon og positiv sammenheng med jobbengasjement. Konklusjonen er at resultatene fra studien bidrar til kunnskap særlig innenfor arbeidshelseforskning, men også innenfor helsefremming generelt. Funnene fra studien viser at arbeidsmiljøfaktorer og OAS har sammenheng med ansattes opplevelse av psykisk helse og jobbengasjement.