Modellering og fremskriving av elektrisitetsforbruket i norsk økonomi
Master thesis
Submitted version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2576638Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Dagens moderne samfunn er avhengig av strøm for å drifte infrastruktur, oppvarming og industri. Å kartlegge elforbruket og hvordan det endres av befolkningsvekst, økt økonomisk aktivitet, rask teknologisk utvikling og elektrifisering av transportsektoren er viktig for å kunne møte fremtidens strømetterspørsel. I denne oppgaven ønsker jeg i samarbeid med NVE å estimere en etterspørselsfunksjon for strøm i Norsk økonomi ved å bruke kvartalsvise tidsseriedata fra 1993 til 2015. Økonomien deles opp i tre sektorer; (i) private husholdninger, (ii) tjenesteytende sektor og (iii) kraftintensiv industri da det er store individuelle forskjeller mellom de tre. Problemstillingen er å finne ut hva som er de største driverne bak strømforbruket i de tre sektorene, samt undersøke hvordan forbruket reagerer på endringer i makroøkonomiske variabler, strømpriser, temperatur og teknologisk utvikling. I tillegg ønsker jeg å undersøke om estimeringene kan framskrive strømforbruket fra 2016 til 2030 og om disse samsvarer med NVE sine fremskrivinger i samme tidsperiode.
For å besvare problemstillingene og finne de empiriske etterspørselsfunksjonene i de tre sektorene benyttes økonometri og minste kvadrats metode. Grunnlaget for den empiriske tilnærmingen er i hovedsak hentet fra SSB og NVE sine databaser og er tilgjengelig på internettet.
Jeg finner at private husholdninger og tjenesteytende sektor er sensitive for sesongvariasjon og gjør at den største driveren i de to sektorene er temperatur. En økning på 10 grader celsius i gjennomsnittstemperaturen i løpet et kvartal reduserer det aggregerte elforbruket i husholdningene og tjenesteytende sektor med henholdsvis 17% og 11%. De tre sektorene er lite sensitive ovenfor en endringer i spotprisen på strøm, men påvirkes av aktivitetsnivået i økonomien og da spesielt tjenesteytende sektor og kraftintensiv industri. Kraftintensiv industri er styrt av de internasjonale og globale markedene som gjør at aktivitetsnivået er den største driveren i denne sektoren da en 10% økning i industriens bruttoprodukt øker elforbruket med tilnærmet 3%.
Fremskrivingene mine fram til 2030 indikerer at husholdningene og tjenesteytende sektor vil øke elforbruket sitt med 11% og 5,6%, mens kraftintensiv industri får en økning på 13,4%. Estimatet for husholdningene er 5.6% høyere enn NVE sine og skylles at jeg inkluderer forventet økning i den norske elbilparken i sektoren, mens NVE har skilt ut transportsektoren i en egen kategori. Ellers er mine og NVE sine fremskrivinger relativt like og indikerer at estimatene fra de tre modellene er gode og har en empirisk forankring.