«Vi skaper historie» - Hva vi sier og hva vi gjør. Etableringen av Trøndelag fylkeskommune

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker fylkeskommunen, og analyserer en frivillig strukturreform i lys av det nyinstitusjonelle perspektivet basert på organisasjonsteori og med et implementeringsteoretisk bakteppe. Masteroppgaven er en casestudy av en politisk organisasjon - i en langt større virkelighet med flere og sammensatte utfordringer. I det nyinstitusjonelle perspektivet betraktes slike organisasjoner som avhengige av omgivelsene for å skaffe legitimitet og dermed skapes et bilde av kompleksitet, av avhengigheter og inkonsistens i organisasjonen og dens omgivelser, noe som forårsaker et stadig streben etter bekreftelse og overlevelse. Gjennom undersøkelsen er det forsøkt å svare på problem-stillingen: Hvordan har ledere i fylkeskommunene håndtert snakk, beslutning og handling om sammenslåing av trøndelagsfylkene fra høsten 2013 og fram til like etter fusjonen 1.1.2018, og hvilken kobling har prosessen hatt til regionreformen? Undersøkelsen er gjennomført som en casestudy der det er brukt kvalitativ metode med intervju av seks toppledere i Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, som 1. januar 2018 ble slått sammen til Trøndelag fylkeskommune. Studien har også gjort det relevant å analysere et bredt utvalg dokumenter og offentlige videoopptak fra relevante møter. Analysene viser at legitimiteten til fylkeskommunen fortsatt er skjør, og dette henger nøye sammen med omgivelsenes vilje til å avgi og overføre oppgaver til mellomnivået. Studien finner at vedtakene om deling mellom byene slik at politisk ledelse er lokalisert i Trondheim mens administrasjonen med rådmannsfunksjonen har hovedsete i Steinkjer, er et kompromiss som ingen egentlig ønsket, men som var nødvendig for at sammenslåingen kunne gjennomføres. På den annen side finner casestudyen at det er utøvd godt politisk og administrativt lederskap ispedd en god porsjon vilje for å lykkes med dette store politiske prosjektet. Men når målet er fusjonen i seg selv, er det ikke alt som blir slik det var tenkt. Noe av årsaken til inkonsistens mellom snakk, beslutning og handling er eksternt legitimitets-begrunnet, for å sikre at målet nås – eller forårsaket av redselen for å mislykkes.

Abstract: This study focuses on the County Council, and analyzes a voluntary structural merger based on organization theory and implementation theory. The master’s thesis is a case-study of a body situated in a reality far bigger than itself and with several complex challenges. From an institutional perspective, organizations are dependent on their environment in order to produce legitimacy. This brings up a picture of a multitude of intractable demands, complexities, interdependencies and inconsistencies, leading to an everlasting call for affirmation and survival. The thesis statement has been to investigate how talk, decisions and action are changing throughout a time-limited period, and how talk, decisions and action are coupled both within the region and to the ongoing national regional reform. The analyzes are based on a case-study using qualitative method when interviewing six top and chief executives at the North- and South-Trøndelag County Councils, merging into the Trøndelag County Council (fylkeskommune) as of January 1st, 2018, as well as the study of documents and public videos from relevant meetings. The analyzes show that the county council’s legitimacy is still fragile, due to governmental and political reluctance to hand over tasks to the middle level. This case-study finds that the division between the two towns, with the political leadership situated in Trondheim and the county administration and the chief county executive situated in Steinkjer, was the only legitimate alternative due to external pressure. This case-study finds that good management has been performed throughout the merging process, both from the political and the administrative management. Furthermore, a good portion of will is added, in order to succeed with such a comprehensive and wide-ranging political project. When the merger itself becomes the ultimate aim, not everything ends up as initially intended. The current study shows that inconsistence between talk, decisions and action may explain the inconsistency between political intentions and social reality due to the necessity of external legitimacy, or for fear of failure.