Betydningen av sykepleierens kunnskaper om aldring og ernæring med tanke på forebygging av underernæring i sykehjem

Abstract

Problemstilling: “Betydningen av sykepleierens kunnskaper om aldring og ernæring med tanke på forebygging av underernæring i sykehjem”. Hensikt: Oppgaven tar for seg hvordan kunnskapen til sykepleierne om ernæring og aldring kan forebygge underernæring hos eldre på sykehjem. Metode: Oppgaven er basert på systematisk litteraturstudie, som tar utgangspunkt i forskningsartikler og relevant sykepleiepensum. Jeg har også valgt å ta med egne erfaringer fra praksis og jobb, for å kunne sammenligne mellom forskjellen fra det teoretiske til det som blir utøvd i praksis. Resultat: Forskningsartiklene som ble analysert i denne oppgaven viser at ved å utføre systematisk ernæringsscreening etterfulgt av en individuell ernæringsplan kan forebygge underernæring hos eldre på sykehjem. Det å berike maten med ekstra næring så kan man øke energiinntaket hos pasienter og kan forebygge vektnedgang. Forskningsartiklene skriver om en rekke verktøy som er til hjelp for å kartlegge underernæring samt de belyser risikoene for å utvikle underernæring. Men for å få til dette er kunnskap om ernæring og aldringsprosessen hos de eldre et viktig aspekt for å sette i gang forebyggende tiltak mot underernæring til de pasientene som er utsatte. Konklusjon: Funnene viser at det burde være bedre rutiner på screening og kartlegging av ernæringsstatusen til eldre på sykehjem. Kunnskapsnivået hos helsepersonell kan også bedres for å sikre at eldre i risiko for å bli underernært blir fulgt opp og det kan minske forekomsten av underernæring.