| dc.description.abstract | Dette forskningsprosjektet er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i semistrukturert forskningsintervju av fem unge kvinner som antas å være resiliente ut fra å ha hatt en vanskelig barndom. De forteller om sine erfaringer med skolen og lærerne sine. Studien har en fenomenologisk forankring, og problemstillingen som undersøkes lyder:
«Hvilke erfaringer har resiliente barn med skolen/læreren?»
Datamaterialet kulminerte i fire kategorier: «Å bli sett», «Mestringsforventning», «Fremtidshåp» og «Svik». Disse fire kategoriene drøftes opp mot tidligere forskning på temaet, teori om resiliens, relasjonskompetanse, human agency og posttraumatisk vekst.
Studien viser at relasjonskompetanse hos læreren kan ha vært avgjørende for at informantene har hatt et positivt utfall i sine liv. Å bli sett av en voksen som man har en trygg relasjon til, å bli oppmuntret til å mestre samt å ha framtidshåp er viktige dimensjoner i resiliens. | nb_NO |
