Selvregulering hos pliktoppfyllende høyt presterende elever - En kvalitativ studie innenfor rammen av TIL-modellen

Abstract

Denne studien handler om pliktoppfyllende høyt presterende elevers erfaringer med TIL-modellens tilrettelegging for selvregulering. TIL-modellen er en praktisk didaktisk modell som har til hensikt å bidra til tilpasset opplæring, samt legge til rette for at elever kan være selvregulerte i egen læringsprosess (Skaalvik & Skaalvik, 1988, 1996, 2013). Formålet med studien har vært å beskrive, samt forsøke å få en forståelse for elevenes erfaringer, og på den måten vinne ny innsikt om selvregulering for pliktoppfyllende høyt presterende elever. Studiens problemstilling er som følger: «Hvilke erfaringer har fire pliktoppfyllende høyt presterende elever med TIL-modellens tilrettelegging for selvregulering?» Problemstillingen er belyst med en empirinær tilnærming, gjennom semistrukturerte intervjuer med fire elever på mellomtrinnet. Da intervjuene ble gjennomført hadde elevene over ett års erfaring i å arbeide med TIL-modellen på en ukentlig basis. Gjennom analyse og tolkning opp mot studiens teorigrunnlag, viste denne studien at pliktoppfyllende høyt presterende elever har positive erfaringer med selvregulering innenfor rammen av TIL-modellen. Elevenes utsagn gav inntrykk av at de liker å få bestemme selv, og viste at selvbestemmelse er en forutsetning for å kunne være selvregulert i egen læringsprosess. Samtidig viste analysene at elevene utfordres av sine egne høye standarder, og i å håndtere disse på en god måte – og dermed utfordres de også med selvreguleringen. Utfordringene med å bestemme selv gjør at lærerstøtte står sentralt for at disse elevene skal kunne lykkes med å være selvregulert i egen læringsprosess. TIL-modellen legger til rette for lærerstøtte og støtte til selvrefleksjon – både i forhold til hva som blir vanskelig med å bestemme selv, og hvordan håndtere det, i de ulike fasene som selvregulert læring består i. Dersom man tar i betraktning at prestasjonspress og stress i skolen har negative konsekvenser for elevenes mentale helse (Lillejord, Børte, Ruud & Morgan, 2017; Skaalvik & Skaalvik, 2017b) – og tenker at selvbestemmelse og selvregulert læring utgjør en livskompetanse – kan det å lære å regulere egen læring innenfor TIL-modellens rammer, sees på som helseforebygging, ved at elevene utvikler evnen til å sette på bremsen i tide.