The neighborhood as a salutogenic setting: How can Salutogenesis contribute to the development of strategies for promoting health and strengthening SOC through a focus on neighborhood-resources?

Abstract

Salutogenesis har blitt foreslått som samlende teori for helsefremming. Et sentralt konsept i den salutogene modellen for helse er en «følelse av sammenheng» (sense of coherence), SOC. SOC formes av samfunnsmessige og individuelle faktorer, og utvikles gjennom å internalisere ressurser. En sterk SOC har blitt knyttet til positive helseutfall gjennom en rekke studier. For å kunne fungere som samlende teori i helsefremming mangler det likevel kunnskap om forhold som fremmer utviklingen av en sterk SOC. I følge WHO er det å skape helsefremmende settinger, som for eksempel nabolag, en av de mest sentrale strategier innen helsefremming. Nabolag viser, og reproduserer, ulikheter i de sosiale forutsetningene for helse (SDoH). Nabolag kan derfor være en viktig arena for å motvirke sosiale ulikhet i helse. Dette kan gjøres gjennom å inkludere «helse» og helserelevante faktorer i planleggingen, utforming og forvaltning av nabolag, slik det beskrives i en «helse i alt vi gjør»-tilnærming. Hovedfokus i denne studien er å utforske hvordan nabolag kan bli salutogene settinger, og fremme helse og tilfredshet gjennom å bidra til utviklingen av en sterk SOC. Problemstillingen utforskes ved hjelp av å kombinere kvantitative og kvalitative innsamlings- og analysemetoder. Det kvantitative datagrunnlaget består av registerdata basert på en befolkningsundersøkelse (N=865). Den kvantitative analysen består av lineære regresjoner og en strukturell lignings modell (SEM). Regresjonene undersøker sammenheng mellom henholdsvis SOC/helseutfall og oppfatninger (og bruk) av nabolagsressurser, gjennom å se på både direkte og indirekte (over selvtillit og SOC) sammenheng. SEM-analysen undersøker hvordan en spesifikk nabolagsressurs (nabolag sosial kapital, NSC) påvirker helse og livstilfredshet. Det kvalitative datagrunnlaget består av fokusgruppe- og dybdeintervjuer (N=22). Kvalitativ analyse bygger på en konstruktivistisk grounded theory tilnærming. Funn bekrefter delvis teoretiske antagelser rundt hvordan SOC kan styrkes, og peker mot nabolag som en fordelaktig arena for å styrke SOC. Oppfatninger av nabolagsressurser påvirker SOC på tvers av gruppetilhørighet, selv om de undersøkte sammenhengene er sterkest i utsatte grupper. Spesielt kvaliteten av ressurser er sentralt både for å stryke SOC, og for å balansere ulempene en svakere SOC kan ha for helseutfall. NSC påvirker SOC på tvers av gruppetilhørighet. Funn tyder dog på at NSC fremmer livskvalitet, men ikke selvrapportert helse i utvalget som ble undersøkt. Dette kunne forklares ved hjelp av den indirekte effekten over SOC, som ble sterkest sammenheng ift tilfredshet, men ikke-signifikant ift helse. Nabolag påvirker SOC gjennom å tilby signifikante opplevelser som berører alle tre dimensjoner av SOC samtidig, og kjennetegnes av en re-organisering av ressurser. SOC utvikles gjennom gjentagende erfaringer i dagliglivet, under skiftende omstendigheter, og gjennom aktiv engagement med ressursene. Opplevd eierskap over, og felles ansvar for nabolagsressurser er fordelaktig for å gjøre erfaringer som bidrar til å styrke SOC. En ny forståelse av SOC trer frem: SOC kan beskrives som evnen til å forstå hvordan, hvorfor og til hvilke formål ressurser kan anvendes i en bestemt setting. Tilpasningsdyktige ressurser kan fremme denne prosessen, og bidra til å forme realistiske forventninger mot, og forståelser av ressursene. Samtidig kan dette bidra til at ressursene svarer til behov hos sin(e) bruker(e), og oppfattes som passende lengre, selv under skiftende omstendigheter. Kommunikasjonsstrategier burde være sensitiv for ulikheter i makt, og sikte mot å formidle klare, konsistente beskjeder i relasjoner der makta er fordelt ulikt. På den andre siden, deltagelse i likeverdig, meningsformende dialog på tvers av sosiale grupper synes å være knyttet til «å påvirke utfall», og kan styrke SOC gjennom å synliggjøre hvordan ressurser påvirkes av kontekst. Inkluderende planlegging, tilpasningsdyktige ressurser og formell maktdeling i forhold til felles nabolagsressurser synes å øke tilfredshet med kvaliteten av felles ressurser, og å være lovende strategier for å styrke SOC gjennom et fokus på nabolag.

Abstract Salutogenesis has been proposed as a unifying theory within health promotion. A crucial concept in the salutogenic model of health is the sense of coherence (SOC). The SOC is shaped by individual as well as societal conditions, and developed through the internalization of resources. A waste body of research links a strong SOC to positive health-outcomes. However, knowledge about favorable conditions, or settings, for the development of a strong SOC is scarce. The creation of supportive, every-day settings for health, such as neighborhoods, has been outlined as one of the main health promotion strategies ahead. Neighborhoods highlight inequalities in the Social determinants of health (SDoH), and are beneficial settings to close the gap in health through a health in all policies approach. The main aim of this thesis is to explore how neighborhoods can become salutogenic settings, contribute to promote health and satisfaction and facilitate for the development of a strong SOC. A sequential, equally weighted, partially mixed methods-approach is applied, consisting of both register-data based on a population survey, and interviews (both focusgroup and in-depth). Quantitative analysis (N=865) includes (1) regression analysis of perceptions of neighborhood-resources on SOC and health and (2) a structural equation modelling (SEM)-approach examining direct and indirect (over SOC and self-esteem) pathways through which a specific neighborhood-resource (neighborhood social capital; NSC) affects health and satisfaction. Qualitative analysis (N=22) consist of a constructivist grounded theory approach. Findings support theoretical assumptions about how SOC can be strengthened, and suggest that the neighborhood is a beneficial setting for the strengthening of SOC. Perceptions of neighborhood-resources influence SOC across social groups, however, the links are most pronounced in deprived groups. Perceived quality of neighborhood-resources emerges as a central aspect both for strengthening SOC, and for balancing out the impact of a weak SOC on health-outcomes. NSC affects SOC across groups. However, findings indicate that NSC promotes satisfaction rather than health in this population. The difference could be explained mainly through the indirect effect over SOC. The neighborhood seems to promote SOC through facilitating for significant experiences, which touch into all three dimensions of SOC and are characterized by a (internal or external) re-organization of resources. The SOC is developed through repeated experiences in everyday life under shifting conditions, and through active engagement with resources. Perceived ownership of, and shared responsibility for neighborhood-resources seem favorable conditions for SOC-strengthening experiences. The SOC is conceptualized as a deeper understanding of why, how, and for what purpose(s) resources work in a given setting. Adaptable resources facilitate the development of realistic expectations towards and understandings of the resource, as well as a lasting fit between resource and user(s). Communication-strategies should be power-sensitive, and apply clear, consistent messages in power-unequal relationships. Participation in meaning-making dialogue across groups is linked to ‘participation in shaping outcomes’, and can strengthen SOC by highlighting the contextuality of resources. Inclusive planning-processes, adaptable resources and formal power-sharing over neighborhood resources seem favorable conditions for strengthening SOC, and to ensure perceptions of good quality of resources.