| dc.description.abstract | I nye bygg blir det stadig strengere krav til ventilasjon, både med tanke på luftkvalitet og energibruk. Fotballhaller har til nå falt under radaren med sine uoppvarmede areal og mangel på ventilasjon. Bygningstypen har de siste årene vært i stor vekst med tanke på antall haller som settes opp og rehabiliteres. Det er ingen krav til luftkvalitet i fotballhaller, likevel benyttes det materialer som emitterer mer enn materialer man ellers benytter innendørs.
Målet med oppgaven å finne ventilasjonsløsninger for innendørs fotballhaller. For å finne svar på problemstillingen er det gjort et litteraturstudie om ventilasjon av store haller og emisjon fra kunstgress og gummigranulat. Det ble også gjennomført testforsøk i to fotballhaller og en digital spørreundersøkelse for brukerne i de respektive hallene. Det kom inn for få svar i spørreundersøkelsen til å kunne konkludere med noe.
I testforsøkene ble det målt svevestøv, temperatur og relativ fuktighet både inne og utenfor hallene. I tillegg ble det målt CO2-konsentrasjon inne i fotballhallene. De viktigste funnene fra testforsøkene var at svevestøvverdiene overskred anbefalte nivå i begge hallene, og at det var PM5-10 som økte mest når hallen var i bruk. Det ble også funnet at CO2-konsentrasjonen avtok langsomt når hallen ikke var i bruk, dette var bakgrunnen for å konkludere med at luftskiftet var svært lavt.
Det ble ikke funnet noe litteratur om ventilasjon av innendørs fotballhall, men det var et studie som hadde testet luftforurensninger i tre slike haller. Studiet ble sammen med testforsøkene grunnlaget for å konkludere med at hovedkilden til forurensning i fotballhaller med tradisjonelt dekke er gummigranulatet.
Ventilasjonsløsning og dimensjonering bør vurderes for hver hall, da driftsmønster og type granulat er faktorer som er avgjørende for behovet. Flere driftstimer per dag vil kreve mer effektiv ventilering, mens bruk av høyemitterende granulat vil kreve høyere grunnventilasjon selv når hallen ikke er i bruk.
Det vil være en avveining om kilden skal reduseres, ved å velge materialer som emitterer mindre, eller om det skal kompenseres med ekstra ventilasjon. Det viktigste vil uansett være å redusere brukernes eksponering for svevestøv og eventuelt andre forurensninger.
Så lenge SBR- og TPE-granulat forblir en del av dekket i fotballhaller, konkluderes det med at naturlig ventilasjon i form av infiltrasjon og tidvis lufting ved bruk av porter og takluker ikke gir tilstrekkelig luftkvalitet. Implementering av omrøringsventilasjon kan i mange haller bedre luftkvaliteten. Det er ansett som et rimelig og driftssikkert prinsipp. Dette kan være aktuelt for eksisterende haller, for å gjøre det beste ut av situasjonen.
Det ser ut som det mest aktuelle prinsippet for ventilasjon i innendørs fotballhaller er omvendt fortrengningsventilasjon. Det trengs likevel mer forskning som rettes spesifikt mot innendørs fotballhall som bygningstype, blant annet for å kunne si noe mer om dimensjoneringstall. | |
