Å leve i et bevaringsområde : en kvalitativ studie av beboeres opplevelser av Bakklandet i Trondheim som bosted

Abstract

Opp gjennom historien har det vært ulike forestillinger av om det er det gode eller det dårlige liv som leves i byene. Også i dag er forestillingene preget av tvetydighet og dualisme, og der bylivet omtales i både positive og negative ordelag. Men hva skjer med beboeres opplevelse av nærmiljøet når det også er karakterisert som et bevaringsområde av kommunen? Fører dette til at beboere blir mer positive til det urbane livet, eller får karakteriseringen av bostedet da et noe mer negativt preg? Dette var blant spørsmålene jeg stilte meg da jeg gikk i gang med arbeidet med denne oppgaven og hadde valgt Bakklandet, en bydel i Trondheim, som studieområde. Siden slutten av 1970-tallet og frem til i dag har dette området blitt betraktet som bevaringsverdig av kommunen, med påfølgende bestemmelser og retningslinjer. Formålet med denne studien var å finne ut av hvordan beboere opplever det å bo i en bydel hvor kommunen har en såpass inngripende rolle. Oppgaven er basert på intervjuer med ti beboere på Bakklandet som eier egen bolig. Empirien blir diskutert opp mot geografiske perspektiver på sted og dominerende forestillinger om det å ha byen som bosted. I diskusjonen har jeg fokusert på beboernes opplevelse av det fysiske miljøet, beboernes opplevelse av det sosiale miljøet, beboernes opplevelse av vernehensynene, samt deres tilknytning og identitet til Bakklandet. I intervjuene kom det frem at informantene alt i alt trives svært godt på bostedet. Kombinasjonen av fysiske forhold som attraktive fri- og grøntområder, nærhet til bykjernen, lite biler og et yrende folkeliv oppleves av et flertall som trivselsskapende faktorer. Informantene er også gjennomgående tilfreds med det sosiale miljøet. Det samme gjelder vernebestemmelsene og retningslinjene fra kommunen, selv om et flertall gjerne skulle ønske at kommunen var enda strengere når det kom til bevaring. Det varierer imidlertid en del mellom informantene både om de føler en tilknytning til Bakklandet, hva de føler seg knyttet til, og hvor sterk denne tilknytningen føles. Beboerne trekker frem både fysiske og sosiale forhold for å begrunne hvorfor de føler, eller eventuelt ikke føler, en tilknytning og identitet til Bakklandet.