| dc.description.abstract | Intervensjoner for å forbedre de ansattes helse og velvære blir stadig vanligere i et presset jobbmarked, men langt fra alle lykkes. Organisasjonsforskere har derfor rettet fokus mot hva som kan fremme eller hemme en intervensjon. Denne studien har forsøkt å bidra til forskningsfeltet gjennom å se på hvordan mellomlederes åpenhet til endring kan påvirke utviklingen og implementeringen av tiltak i en intervensjon. For å kunne svare på dette forskningsspørsmålet ble det valgt å gjennomføre dybdeintervjuer av syv mellomledere som hadde tatt del i den forrige runden av Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen (ARK), som er en intervensjon rettet mot akademia. For å gjennomføre analysen ble det benyttet en tematisk analyse, og resultatene indikerer at det er sammenheng mellom mellomleders åpenhet til endring og utviklingen og implementeringen av tiltak i en intervensjon. Videre ble det funnet at en manglende åpenhet til endringen kunne ha en negativ effekt på intervensjonen, i tråd med tidligere forskning. Manglende åpenhet til endringen kunne eksempelvis komme til uttrykk ved at enhetene frigjorde seg fra intervensjonen under utviklingsfasen. Det ble funnet tre faktorer som virker å ha hatt en effekt på mellomlederes åpenhet til endring: 1) Mellomleders innflytelse på prosessen; 2) Mellomleders vurdering av om intervensjonen kunne gi ønsket resultat og 3) Hvorvidt intervensjonen ble opplevd som tilpasset mellomlederens institutt. Avslutningsvis peker denne oppgaven også på at mellomledere ved å skape delte mentale modeller mot endring gjennom transformerende ledelse, eller ved å utøve passiv motstand mot endringen, kan påvirke intervensjonen gjennom å skape en motstand mot endring blant de ansatte også. | nb_NO |
