Scenic Dance: categorisation, hierarchisation and building capital
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2503483Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for musikk [512]
Sammendrag
Masteroppgaven drøfter hvordan scenisk dans blir sjangerkategorisert, og hvordan dansere blir påvirket av denne kategoriseringen. Hovedfokuset er på tre dansesjangre som alle faller innenfor kategorien scenisk dans og er fra det som blir sett på som det frie feltet av danse-Norge.
Oppgaven er basert på utforskende kvalitativ forskning. Det meste av dataene kommer fra tre dybdeintervju med fire informanter. Informantene kan plasseres inn i forskjellige sjangrer; jazz dans, samtidsdans og street dans. De ble alle spurt om å være informanter på grunn av deres erfaringer og kunnskap om den sjangeren de jobber innenfor.
Dansesjangre er ofte satt i et hierrarki, og det denne oppgaven tar opp er hvordan kategorisering kan være med på å strukturere hierarkiet. Derfor har kategorisering som konsept blitt utforsket. Oppgaven tar i bruk bruk teori om populærkultur, spesifikt fra John Storey, og teoriene til Pierre Bourdieu om kulturelle felt og kulturell og sosial kapital. For å undersøke hvordan dansere er påvirket av kategorisering er Pierre Bourdieu også brukt til å analysere dataene som kom fram i intervjuene..
Det som kommer fram i denne studien, er at kategorisering påvirker dansere på minst to ulike måter. Det er for det første at kategoriseringen har innflytelse hvordan informantene fysisk jobber med dans, enten som pedagoger, dansere eller koreografer. Alle de tre sjangerene som denne opggaven undersøker, har forskjellige fokus og arbeidsmetoder, og arbeidsmetode bli sett på som en viktig del av hvordan dansere blir påvirket. Hvordan dansere jobber kommer tilbake til tradisjon og utdanning. Det har vært veldig tydelig at høyere utdanning innenfor dans er av stor betydning for informantene uansett sjanger.
Det andre funnet er at informantene ble påvirket av kategorisering fordi deres plass i hierarkiet innebærer en form for anerkjennelse. Annerkjennelse synes ikke bare å opparbeides på vegne av en selv som danseser/koreograf, men også også på vegne av sjanger. Utifra funnene i denne oppgaven kan det tyder det på at jobben mot annerkjennelse på vegne av en sjanger og kan knyttes til opparbeiding av sosial kapital.