"The Women Who Would Be Kings" - A study of the Argead royal women in the early Diadochoi Wars (323-316 BCE): The Rivalry of Adea-Eurydike and Olympias and the Death of the Argead dynasty

Abstract

Arvefølgekrigene etter Aleksander den Stores død i 323 fvt. varte i flere tiår og førte til slutt til etableringen av en rekke hellenistiske kongeriker på toppen av det veldige imperiet Aleksander hadde skapt. I prosessen ble det gamle Argead-dynastiet som hadde styrt Makedonia siden det 7. århundret fvt., tilintetgjort av de ærgjerrige generalene som sloss for å tilegne seg så mye makt og territorie som mulig. Men sentralt i den tidlige fasen av disse konfliktene (323-316 fvt.) sto to kvinner fra Argead-familien; Adea-Eurydike og Olympias. I skarp kontrast med kulturelle gresk-makedonske normer, tilegnet disse to dronningene seg enorm politisk makt i Makedonia. Begge ble drevet fremover av omstendigheter som var unike for perioden med intenst politisk maktspill, og dynastiske feider, krig med flere av de mannlige generalene (“Diadokerne”), og et konstant omveltende politisk klima, endte til slutt med både Adeas og Olympias’ død.

Ettermælet til de to er likevel viktig, og deres handlinger fremprovoserte responser og endringer i det kulturelle og politiske landskapet i både Makedonia og den hellenistiske verden. Oppgaven studerer både Adeas og Olympias’ karriære, motivasjoner og resultater av deres maktspill, samt rollen de andre kvinnene i Argead-dynastiet spilte i de tidlige Diadokerkrigene. Analysen og betraktningene i oppgaven baserer seg på nøye undersøkelser av det tilgjengelige kildematerialet, på originalspråket der det er mulig, samt støtter seg på moderne forskningslitteratur innen en rekke felt, som numismatikk, kjønnsteori og arkeologi. Alle disse perspektivene bidrar til å danne et nytt bilde av disse atypiske mektige kvinnene.