| dc.description.abstract | Effekter av økt vannuttak fra Søavassdraget i Hemne kommune – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2018-8: 1-20. I forbindelse med AquaGen sin planlegging av oppgradering av anlegget på Kyrksæterøra med et nytt avlssenter, var det ønsket en utredning av mulighetene for en jevnere profil på vannuttaket gjennom året, noe som kan innebære høyere vannuttak i juni-september. Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en vurdering av eventuelle effekter av lavere sommervannføring grunnet økt uttak til det planlagte avlssentret på fisk, bunndyr og elvemusling i Søa. Det ble gjennomført en enkel bonitering av Søa i oktober 2017 og samlet inn bunndyrprøver fra elva i samme periode. I tillegg har konsekvensene av vannuttaket blitt vurdert med utgangspunkt i eksisterende data fra tidligere prosjekter i vassdraget. Søa er meget viktig som gyte- og oppvekstelv for laks og sjøørret i Søavassdraget, og undersøkelsen tyder på meget god tetthet av ungfisk i elva. Store deler av Søa består av grunne stryk med dyp på under 70 cm. Et økt vannuttak fra Rovatnet i perioden juni-september vil derfor kunne føre til tap av produksjonsarealer for bunndyr og ungfisk. Kartlegging av hvor mye tapt produksjonsareal uttaket vil føre til krever hydrologiske undersøkelser, der tørrlagt areal på ulike vannføringer og ved ulikt vannuttak tallfestes. Søa er også viktig som vandringsvei for anadrom laksefisk. Både laks og sjøørret vandrer opp og ned Søa i perioden for ønsket vannuttak (juni-september). Mye av den anadrome fisken vandrer opp til Rovatnet for å oppholde seg der fram til gytetida i september/oktober. Telemetristudier har vist at sjøørret vandrer i Søa på vannføringer ned til 0,5 m³/s. Det er ikke undersøkt på hvilke vannføringer laks vil kunne vandre ned og opp av elva. Ved gytefisktellinger de siste årene er det registrert en god andel laks med vekt fra 3-10 kg. Større laks vil mest sannsynlig trenge høyere vannføring for og å vandre opp i Søa enn tilfellet er for returnerende postsmolt og mindre sjøørret. Vannføringsdata fra Søa i årene 2002-2017 fra NVE viser at det i perioder var vannføringer lavere enn 0,5 m³/s i juli-september. Det ble registrert vannføringer ned til 0,2 m³/s. I slike tørre perioder vil ett økt vannuttak på 0,1-0,2 m³/s ta bort en stor andel av vannføringen i Søa. I prinsippet vil det være slik at i perioder med vannføringer på 0,2 m³/s vil et uttak fra Rovatnet på 0,2 m³/s føre til tørrlegging av Søa. Søa har en tynn bestand av elvemusling. Elvemuslingen er sårbar i perioder med lav vannføring. Større muslinger kan ha problemer med å grave seg ned, og vil være eksponert og lett tilgjengelig for predasjon/plukking av fugler. Nedbørsforholdene de enkelte år vil avgjøre hvor store konsekvenser et økt vannuttak fra Rovatnet vil få. I tørre somre er det rimelig å anta at et økt vannuttak fra Rovatnet vil kunne få store negative konsekvenser for bunndyr, fisk og elvemusling i Søa. I juni er det som regel fortsatt relativt mye vann etter snøsmelting, og det er ikke registrert vannføringer under 1 m³/s i juni i Søa de siste 16 årene. Et vannuttak på 0,1-0,2 m³/s i denne perioden vil derfor ikke antas å påvirke fisk, bunndyr og elvemusling i Søa i like stor grad som i juli-september. | nb_NO |
