| dc.description.abstract | Økonomistyringen i offentlig sektor har i lang tid blitt kritisert fra flere hold. I løpet av de siste tretti årene har man derfor sett en rekke endringsprosesser i tråd med New Public Management litteratur, hvor fellesnevneren har vært økt bruk av mer moderne styringsverktøy i offentlig sektor. Formålet med denne studien er å undersøke bruken av ulike styringsverktøy blant kommuner i Møre og Romsdal. Dette undersøkes gjennom følgende problemstilling:
«Hvilke styringsverktøy benytter kommuner i Møre og Romsdal og hvordan benyttes disse av sentrale aktører i kommunen»
For å undersøke dette har jeg utført en kvalitativ undersøkelse i form av casestudier av fire kommuner i Møre og Romsdal. Datainnsamlingen ble utført gjennom samtaleintervju av tre sentrale aktører fra hver kommune. De 12 respondentene består av fire økonomisjefer, fire rådmenn og fire ordførere.
På bakgrunn av tidligere forskning er seks (+1) styringsverktøy inkludert i studien; budsjett og budsjettprognoser, benchmarking, ikke-finansielle måltall, balansert målstyring, aktivitetsbasert kalkulasjon og/eller ledelse og internprising (Moum, 2016; Solstad & Sommervik, 2015). I tillegg er verdistyring (helhetlig styring) inkludert i studien.
Casestudien viser at alle fire kommunene benytter budsjett og budsjettprognoser, benchmarking og ikke-finansielle måltall som aktive styringsverktøy i driften av kommunen. Halvparten av kommunene bruker verktøyet aktivitetsbasert kalkulasjon og/eller ledelse, men på et svært begrenset tjenesteområde og kun sporadisk ved behov. Andre halvparten bruker styringsverktøyet internprising. Dette verktøyet er også avgrenset til konkrete tjenesteområder i kommunene, hvor det brukes i ulik grad. En kommune bruker styringsverktøyet verdistyring (helhetlig styring) som et aktivt styringsverktøy. Ingen av kommunene bruker balansert målstyring, men alle har valgt å bruke elementer fra verktøyet som finansielle og ikke-finansielle måltall. | nb_NO |
