| dc.description.abstract | Mål: Hensikten med studien er å få en dypere forståelse for hvilke faktorer jordmødre vektlegger som viktige i samhandlingen med kvinnen og paret for at jordmødrene selv skal oppleve mening i arbeidet og om denne samhandlingen er med på å gi jordmødrene en opplevelse av å arbeide helsefremmende.
Metode: Det kvalitative dybdeintervjuet ble valgt som metode. Forskningsspørsmål var lagd på forhånd, men det ble lagt vekt på at informantene fikk fortelle fritt fra egen erfaring. Åtte jordmødre og en lærer ved en jordmorutdanning i Norge ble inkludert i studien. Seks av deltakerne arbeider i en kombinert lav- høy risikofødeavdelingen, to arbeider også som distriktsjordmødre i nærliggende kommuner og en som hjemmefødselsjordmor. Jordmødrene har erfaring fra både svangerskaps, fødsels og barselsomsorgen. Erfaringen strekker seg fra ett til tjue år. Intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert. Det transkriberte materialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekst kondensering i en fire - trinns analytisk prosedyre.
Konklusjon: Jordmødrene i studien viser en genuin interesse for kvinnen og paret ved å inspirere og oppmuntre til positiv samhandling. Det er ved tilstedeværelse og støttende omsorg at jordmødrene opplever at kvinnene får tro på egne fødekrefter. Gjennom informasjon og toveis kommunikasjon bidrar de til at foreldrene opplever sammenheng i fødselsopplevelsen. Jordmødrene omtaler medbestemmelsesretten og veilederrollen som viktige faktorer for at parene skal komme styrket ut med bedre mulighet til å møte utfordringer i ny livssituasjon. Slik legger de til rette for en begripelig, håndterbar og meningsfull samhandling. De påpeker at det første svangerskapet og fødselen må ses i sammenheng med kvinnens framtidige liv. En helhetlig omsorg her vil føre til økt sjanse for bedre helse både for kvinnen og paret. Det er den helhetlige omsorgen som gir jordmødrene en opplevelse av å gjøre et godt jordmorarbeid.
Når jordmødre blir spurt om hva som gir dem mening i arbeidet sammenfaller det i stor grad med at de selv opplever at de kan gi kvinnen og paret en trygg og best mulig opplevelse gjennom hele omsorgen. De vektlegger viktigheten av at kvinnene og paret kan se tilbake på både svangerskap, fødsel og ammeperiode som noe de mestret og som de senere i livet kan ta med seg som en positiv opplevelse og en god livserfaring. Det fremstår som viktig for jordmødrene at kvinnene opplever at de har en kropp som fungerer. Dette vil være med å gi dem selvtillit som de får bruk for i mange andre henseender i livet.
Tankegangen og måten jordmødrene møter de gravide, de fødende og barselkvinnene på er i tråd med Antonovskys lære om salutogenese der fokuset rettes mot individets ressurser. Den er også i tråd med det helsefremmende arbeidet, der enkeltpersoner både er delaktig i og gis mulighet til å ta ansvar for egen situasjon og helseutvikling.
Det skal likevel nevnes at kun halvparten av studiens jordmødre svarte et klart ja på om de opplever å arbeide helsefremmende, mens den andre halvparten svarte både ja og nei på spørsmålet. Manglende samarbeid med gynekologer, manglende respekt for jordmors autonomi, for mye risikotekning og travle vakter er faktorer som de til tider opplever gjør det vanskelig å få til en helsefremmende arbeidspraksis. Noen i denne gruppen nevner også at de er usikre på hvor bevisste de er i forhold til om de arbeider helsefremmende. Videre kan det virke som at jordmødrene i denne studien opplever helhetlig omsorg og helsefremmende omsorg som to sider av samme sak. | nb_NO |
