| dc.description.abstract | Kystområdet er en viktig sone der produksjon av viktige næringsstoffer finner sted, og det er derfor viktig at disse områdene er så rene som mulig. Kystsonen er også en høyproduktiv sone for mat, og er et viktig område i forhold til rekreasjon og byutvikling. Kystsonen kan lett eksponeres for forurensninger noe som kan få konsekvenser for dyre- og plantelivet der, som igjen vil være en konsekvens for oss mennesker. Det er derfor viktig å undersøke hvordan forholdene er i kystområdet, og det er derfor masteroppgaven handler om akkurat dette. Både metaller i sedimenter og i vannfase over sedimentene ble undersøkt. Sedimentene ble undersøkt på grunn av at mange miljøgifter, deriblant metaller, har en tendens til å akkumulere i sedimentfasen. Det vil da dannes forurensede bunnsedimenter, og de er i følge Statens forurensningstilsyn (2000) et av vårt største gjenværende lokale og nasjonale miljøproblem. Dette er på grunn av at sedimentene kan spres, noe som kan føre til frigjøring av forurensede stoffer fra potensielle reservoar. Undersøkelsene i vann ble gjort med tanke på karakterisering av miljøstatus og for studie av metallers biotilgjengelighet. Kartleggingsområdet for oppgaven er Indre Trondheimsfjord, nærmere bestemt Ilsvika/Fagervika. I forbindelse med kartleggingen av sedimenter, ble sedimentprøvene frysetørket og nedbrutt av UltraClave før de ble analysert med ICP-MS. Deretter ble resultatene fremstilt i dybdeprofiler og kartframstillinger. Funnene som ble gjort ble så diskutert opp mot EUs grenseverdier for metaller, for deretter å bli vurdert ut fra et helse/miljømessig perspektiv. Sedimentprøvene ble innhentet i september 2011. Biotilgjengelighet av metaller ble sjekket ved å bruke passive prøvetakere (Diffusive Gradient Thin films). DGT prøvetakere ble plassert ved havbunnen på seks prøvepunkter i Ilsvika. Når DGT prøvetakerne var tatt opp ble det foretatt en videre analyse med ICP-MS. Prøvetakingen med DGT ble gjort i løpet av februar 2012. Det ble til sammen tatt 138 sedimentprøver og 19 vannprøver, som danner grunnlaget for resultatet og diskusjonen i oppgaven. Resultatene fra sedimentprøvene viste høye metallkonsentrasjoner. De metallene som utmerket seg spesielt var arsen, bly, kadmium, kobber og sink, der en del konsentrasjoner av sedimentlag lå innen tilstandsklassene IV (dårlig) og V (svært dårlig). De høye verdiene av metaller skyldes i hovedsak utslippet av malmen fra Killingdal Gruveselskap. Dette underbygges av korrelasjonsanalysene, der både sink og kobber, sink og bly, kobber og bly, kadmium og sink, og bly og arsen korrelerte bra. Ved å se på den prosentvise fordelingen av sink, kobber og bly i malmen fra Killingdal, ser man også her at sammensetningen av metallene i sedimentene passer godt overens med denne fordelingen. De høyeste konsentrasjonene av metaller ble funnet ved land og ved dypere områder, som i kanalen som er dannet i Ilsvika. I resultatene fra DGT prøvetakerne som lå i vannfasen rett over sedimentene, kom det fram at det var metallene kobber, sink og nikkel som utgjorde en trussel for det akvatiske livet. Det skyldes nok også Killingdals avfallsmasser, siden det var disse metallene det var mest av. Det ble funnet høyest verdier av kobber og sink, med verdier inne tilstandsklasse V (svært dårlig). Siden det er gjort undersøkelser som viser at det per i dag ikke er mye forurensning fra Killingdal Gruveselskap etter oppryddingen, tyder dette på at konsentrasjonene av metaller som er funnet ved DGT i hovedsak kommer fra spredning fra sedimentene eller andre lokale kilder. Den planlagte oppryddingen på området bør derfor settes i gang så raskt som mulig, før de forurensede sedimentene spres mer enn de allerede er gjort. | nb_NO |
