Lærlingens rettigheter i opplæringen - system, tilfeldighet og virkelighet

Abstract

Lærlinger har et ekstra sterkt lovvern i forhold til fysisk og psykisk arbeidsmiljø, ettersom de har rettigheter både etter opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Fylkeskommunen er skoleeier og har det overordnede ansvaret for alle som er under videregående utdanning. Det gjelder også lærlinger, men avstanden mellom elever i videregående opplæring og skoleeier er kortere enn for lærling i bedrift. Jeg har gjort en kvalitativ undersøkelse av hvordan lærlingers psykososiale arbeidsmiljø blir ivaretatt av en tilfeldig valgt fylkeskommune. Analysen baserer seg på styringsdokumenter, lovverk og intervju. Problemstillingen jeg har valgt er Hvordan ivaretas lærlingenes psykososiale læringsmiljø i opplæringen? Studien min viser at det finnes et system for ivaretakelse av det psykososiale arbeidsmiljøet for lærlinger, men at det kunne vært utnyttet bedre. Systemet skal dekke mange ulike behov og interesser, men det er i noen grad personavhengig hvordan utfall av situasjoner knyttet til lærlingen blir. Studien viser at i tillegg til system, er det også taus kunnskap og kultur som avgjør hvordan den enkelte lærlingens situasjon blir håndtert. Systemet baserer seg på Lærlingundersøkelsen som eneste kilde til informasjon om lærlingenes situasjon. Lærlingundersøkelsen er en omfattende undersøkelse med mange spørsmål, bygd på et tungt og komplisert språk. Svarprosenten er lav og det innebærer spørsmål om undersøkelsens validitet. Det genererer mye data, men sier ingenting om hvordan den enkelte lærlings opplevelse i bedrift. I tillegg fanger den bare opp lærlinger som har vært i bedrift i mer enn elleve måneder. Der lærlingforholdet avsluttes før den tid finnes bare et snevert avkrysningsskjema som datagrunnlag. Det finnes ingen eksempler på at bedrifter har mistet godkjenning til å være opplæringsbedrift. Det er svakheter i kartleggingsmetodene, og de gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av problemet. Kartlegging av enkeltmenneskers opplevelser av et psykososialt miljø er kompleks og for vanskelig å måle. Min studie viser at samarbeidet mellom skoleeier og bedriften som arena for opplæring må bruke og sikre at lærlingene omfattes av gode rutiner som sikrer kvalitet i opplæringen, et godt arbeidsmiljø og et godt psykososialt læringsmiljø. Oppsummert viser studien at fylkeskommunen har et handlingsrom som ikke er utnyttet godt nok for å ivareta lærlingens psykososiale miljø i henhold til kravene til kvalitetssikring i opplæringen.

The apprentice has particularly strong legal protection when it comes to the physical and psychological work environment, since they are granted certain rights from both The Education Act and The Working Environment Act. The County Council has the main responsibility for everyone in upper secondary education, which also includes the apprentices. Though the gap to the school is shorter for the upper secondary student than for the apprentice. I have conducted a qualitative study on how the apprentices’ psychosocial work environment is protected in a randomly selected County Council. This analysis is based on management documents, legislation, and interviews. In this master's thesis I explore the research question: “How is the apprentices' psychosocial work environment safeguarded throughout their training?” Although there is a system in place to protect the apprentices’ phychosocial work environment, it is severely underutilized. The system is designed to cover a wide variety of needs and interests; the problem is that there is a great disparity of results based upon the individuals involved. How an apprentices' situation is dealt with will often be based on anectdotal knowledge and local work culture. The system uses Lærlingundersøkelsen, as its only source of information regarding the apprentices’ situation. Lærlingundersøkelsen is a comprehensive survey based on a demanding and complicated language. It contains numerous questions and has a low response rate, which challenge the validity of the survey. While this survey generates a lot of data, it gives no insight into the individual apprentices' work experience; also, the survey only captures apprentices that have worked as trainees for at least 11 months. If the apprentice terminates their apprenticeship prior to the 11th month, the pool of data decreases significantly. As of this writing, I have not come across any businesses that have lost their vocational training approval. The survey methods have weaknesses, and do not necessarily provide the complete realm of the situation. The mapping of individuals’ experiences of a psychosocial environment is complex, and too difficult to measure. My study shows that, in the cooperation between the school and training company, it must be ensured that the apprentices are covered by practices iv that ensures a good working environment, quality training and a healthy psychosocial learning environment. In summation, my study shows that The County Council has unexploited leeway, in accordance with the demands of quality assurance regarding safeguarding the apprentice's psychosocial environment.