NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2017/6. Arkeologisk utgravning av steinalderlokaliteter, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal
Research report
Published version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2471561Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I forbindelse med reguleringsplan for RV 70 Meisingset-Saghøgda, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal fylke, foretok NTNU Vitenskapsmuseet sommeren 2016 arkeologiske utgravninger av to steinalderlokaliteter, lok 1 (Askeladden ID 172027 og 95417) og lok 2 (Askeladden ID 172026).Lok 1 lå i dyrket mark, og aktiviteten her hadde foregått i fire faser: fase 1 fra mellommesolittikum 3 til senmesolittikum 1 (7000-6000 f. Kr.), fase 2 i senmesolittikum 2 (6000-5500 f. Kr.), fase 3 i førromersk jernalder (500 f. Kr.-0), og fase 4 som ble datert til nyere tid. 10932 funn ble samlet inn fra lokalitet 1, T27229:1-3862, inkludert nøtteskall og prøvemateriale. Omtrent alle funn kunne knyttes til fase 1 og 2, bortsett fra et søkke T27229:3395 som trolig kunne knyttes til førromersk jernalder. Diagnostiske funn besto blant annet av to trinnøkser, en flatoval tosidig meisel, overløpne flekker fra mikroflekkekjerner, en mengde mikroflekker, flere koniske mikroflekkekjerner, og en stor mengde bipolare kjerner og kjernefragmenter. En teltring kunne også knyttes til fase 1 eller 2, og lokaliteten tolkes som en sesongbasert boplass med lengst varighet i fase 1. I fase 3 ble det anlagt en tuft som besto av en ryddet gulvflate omgitt av en dreneringsgrøft, og det oppsto lagdannelser i nærheten av tufta. Naturvitenskapelige analyser viste til et kulturlandskap med dyrehold samt ekstensiv bruk av jorden der det blant annet ble dyrket hvete. Aktiviteten i førromersk jernalder hadde ført til omroting av funnførende lag fra steinalder. I løpet av fase 4 ble det anlagt en tjæremile på lokaliteten, og kullholdig jord fra denne aktiviteten fantes over store deler av lokaliteten. I nyere tid ble lokaliteten pløyd og grøftet, og lag fra tidligere faser hadde blitt ytterligere forstyrret.Lok 2 lå også i dyrket mark, og var en enfaset lokalitet med datering til slutten av SM3, som er perioden 5500-5000 f. Kr./BP. Dateringene fra lok 2 er tilnærmet lik den yngste dateringen fra nedre flate på lok 1, og det kan være at det har vært et kort sammenfall mellom bruken av disse to lokalitetene i denne perioden. Fra lok 2 ble det samlet inn i alt 233 funn (T27230:1-199), inkludert nøtteskall. Diagnostiske funn inkluderer blant annet en platekniv i skifer, T27230:81. Den begrensete funnmengden og tette dateringer tyder på at lok 2 ikke har fungert som en hovedboplass i dette området, men i likhet med lok 1 kan den ha fungert som en stasjon man har vendt tilbake til i kortere perioder.