| dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å få innsikt i hvordan flyktninger erfarer egen språklæring under introduksjonsprogrammet. Motivet bak masteroppgavens tema var både altruistisk og egoistisk: Jeg ønsker at flyktninger skal et godt språklig utbytte under introduksjonsprogrammet. Videre har jeg kontinuerlig lyst til å utvikle meg selv som pedagog. Dette utgangspunktet ga følgende problemstilling: Hvordan opplever flyktninger på introduksjonsprogrammet at de lærer norsk best?
Q-metodologisk forskningsmetode ble brukt for å besvare studiens problemstilling. Totalt 40 deltakere på spor 1, 2 og 3 (utdanningsbakgrunn) med praksis som en del av introduksjonsprogrammet sitt deltok. De sorterte 36 utsagn som var fotografert. Fotografi ble brukt for å minske potensielle språkbarrierer og ikke ekskludere noen fra å delta. Studiens utsagn er basert på åtte intervju med både flyktninger som er på introduksjonsprogrammet og som er ferdige. Videre ble en lærer intervjuet. Fishers balanserte blokkdesign ble brukt for å få et balansert utvalg og bedre struktur. De 40 deltakernes sorteringer ble analysert ved hjelp av programmet PQMethod. En fem-faktorløsning ble valgt der 28 deltakere korrelerte signifikant med en av faktorsynene. Etter faktorfortolkning ble de fem faktorsynene gitt følgende navn:
o Faktor 1: De motiverte og initiativtakende
o Faktor 2: De med behov for mer tilrettelegging
o Faktor 3: De som blomstrer i praksis
o Faktor 4: De med forkjærlighet for læreboka
o Faktor 5: De skoleorienterte
Faktorsynene sier noe om hvordan deltakerne opplever at de lærer norsk, hvor de lærer, opplevde muligheter for språklæring, behov for støtte og tilrettelegging, og grad av initiativ de selv viser. Studiens funn blir diskutert på tvers av faktorsynene og er primært knytta til fire tema: motivasjon og initiativ til læring, opplevd språklæring i tilknytning til skole, opplevd språklæring i tilknytning til praksisplass og opplevd språklæring i tilknytning til fritid. Teorier som blir brukt for å drøfte funnene er i hovedsak presentert i kapittel 2, men i tråd med Q-metodens abduksjonsprinsipp har også ny teori blitt henta inn i drøftinga der det har vært relevant for å belyse funnene og problemstillinga.
Jeg håper denne studien kan være med å kaste lys over at hvordan flyktninger opplever å lære norsk ikke er ensartet, og videre betydninga av å tilpasse og skreddersy løp i introduksjonsprogrammet. | nb_NO |
