Hva er helsefremmende nærmiljø - En studie av fritidsaktiviteters betydning for ungdoms helse og tilfredshet med livet

Abstract

Bakgrunn: Etablering av helsefremmende tiltak er viktig for at befolkningen skal forbedre sin helse. Vi trenger derfor kunnskap om hvilke tiltak og for hvem tiltakene er effektive for. Ungdom har mye fritid i løpet av en dag, studien skal derfor se på om det er kjønns- og aldersforskjeller samt hvilken betydning aktiviteter på fritiden (AF) har for ungdoms helse. Metode: I studien har det blitt brukt litteratursøk og den inkluderer 12 vitenskapelige artikler fra 2012 og frem til i dag. Resultat: Deltakelse i AF er knyttet til subjektiv helse og tilfredshet med livet. Det er kjønns -og aldersforskjeller i hvilke aktiviteter ungdom deltar i og hvilke effekt det har på helsen. Fysisk aktivitet har bedre helseeffekt på gutter, mens kulturelle og passive aktiviteter på jenter. Psykologiske mekanismer og opplevelse av sammenheng (OAS) ser ut til å kunne bidra til å forklare sammenhengen mellom AF og helsevariablene. Konklusjon: For å bidra til å fremme ungdoms helse vil det være viktig å legge til rette for ulike fritidstilbud i nærmiljøet hvor alle kan oppleve å få dekket noen av sine behov og på denne måten oppleve god helse og tilfredshet med livet.

Artikkel 2: Bakgrunn: Aktiviteter på fritiden (AF) og deltakelse i nærmiljøet kan ha en helsefremmende effekt. Denne studien ønsker å undersøke om AF kan bidra til god helse for ungdom. Metode: Studien er basert på data fra 1173 ungdommer (13-18 år) fra ungdom- og videregående skoler i Midt-Norge. Hierarkisk multivariat regresjonsanalyse ble brukt for å undersøke assosiasjonen mellom AF, opplevelse av sammenheng (OAS), selvopplevd helse (SH) og tilfredshet med livet (TL). Resultater: Gutter vurderte SH (83%) og TL (53%) som god eller svært god, dette er signifikant høyere enn jenter (SH= 72%, TL= 41.5%). Det ble funnet sosioøkonomiske forskjeller i deltakelsen i enkelte AF, kjønn, alder og helsevariablene. OAS har en indirekte effekt på TL (β= .64), men ikke SH (β= .24). Sosiale venneaktiviteter, samtaler med familien og organiserte aktiviteter hadde sterkest positiv korrelasjon med SH og TL, mens rusmidler hadde en negativ korrelasjon. Samtaler med familien (β= .25) var den aktiviteten som hadde en signifikant sammenheng med TL i regresjonsanalysen. Konklusjon: AF alene hadde ikke stor nok betydning for SH og TL hos ungdom, helsefremmende tiltak bør derfor også fokusere på andre områder i livene til ungdom.