| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er integrering av innvandrere. Jeg har valgt å undersøke innvandrere og deres forestillinger og erfaringer særlig relatert til arbeid, utdanning og bosted. Hensikten er å øke kunnskapen om diversitet blant innvandrere og samtidig utvikle en forståelse for deres erfaringer, og hva de selv anser som viktig i forbindelse med å få innpass i det norske samfunnet. I lys av dette vil jeg sette fokus på hvilken betydning en slik kunnskap har for utforming av integreringstiltak i Norge.
Med fenomenologien og hermeneutikken som teoretisk utgangspunkt, har jeg utført seks kvalitative intervjuer med menn og kvinner som har innvandret til Norge som asylsøkere. Informantene er nå bosatt i en liten bygdekommune i Midt-Norge. Deres erfaringer og forestillinger må derfor sees i sammenheng med hvordan de opplever sin situasjon i den aktuelle bygdekommunen. Jeg har benyttet meg av diskursanalyse, samt en tematisk og dialogisk tilnærming til det empiriske materialet.
Funnene viser at det som spiller inn i mine informanters vurderinger når det gjelder valg av bosted, i stor grad kan knyttes til deres økonomiske situasjon og tilgang på jobbmuligheter. Ettersom de fleste ikke er i stand til å forsørge seg selv, er de avhengige av å følge løpet som den norske staten har lagt for dem. I praksis betyr dette at de har begrenset mulighet til å bosette seg der de selv ønsker. Tilgang til et tilfredsstillende opplæringstilbud i form av introduksjonsprogrammet og arbeidsplasser, trekkes frem som avgjørende for mine informanter. Sett bort fra at en jobb gir dem mulighet til selvforsørgelse, er de andre «godene» som en jobb medfører minst like viktige for dem: nemlig å være del av et sosialt fellesskap og følelsen av å bidra til samfunnet de er en del av.
I én del av analysen tok jeg utgangspunkt i intervjuene av et ektepar som ble familiegjenforent. Det ble tydelig at deres ulike tidspunkt for ankomst til Norge har hatt betydning for integrering til det norske samfunnet, og da spesielt for kona som på mange områder blir hengende etter. Det at hun ikke får innpass i arbeidslivet og heller ikke får påbegynt et utdanningsløp, gjør at hennes deltakelse og tilpasning i lokalsamfunnet lar vente på seg.
Basert på informantenes fortellinger om nordmenn og «det norske», blir det tydelig at de verdiene de tillegger det norske samfunnet, samsvarer i stor grad med de verdier de selv etterlever i sine daglige liv. Dette åpner opp for at de har alle mulige sjanser til å lykkes med å bli integrert i det norske samfunnet, og dette er et viktig innspill til integreringsdebatten. Helt til slutt i denne oppgaven samler jeg trådene fra alle analysekapitlene og diskuterer hvordan kunnskapen som har blitt produsert kan brukes til å tenke integreringstiltak. | nb_NO |
