| dc.description.abstract | I denne studien er fokuset på lærerstudenters kunnskap om psykisk helse i skolen. I det ligger en intensjon om å bidra til diskursen omkring «Fremtidens skole», med fokus på fremtidens lærere og kunnskap om psykisk helse. Problemstillingen I hvilken grad opplever lærerstudenter at de har tilstrekkelig kunnskap til å ivareta elevers psykiske helse i skolen? er belyst ut fra Aristoteles tredelte kunnskapssyn om episteme, techne og fronesis. Videre ble problemstillingen forsøkt belyst gjennom følgende forskningsspørsmål:
- Hvilken sammenheng er det mellom studentenes epistemekunnskap og deres forståelse av begrepsbruken i lærerutdanningen?
- Hvilken sammenheng er det mellom studentenes technekunnskap og deres kjennskap til programmer om psykisk helse?
- Er det forskjell mellom de med stor og mindre interesse for psykisk helse og deres kunnskap i form av episteme, techne og fronesis?
- Er det forskjell mellom studentene med og uten jobberfaring i hvordan de opplever eget kunnskapsgrunnlag omkring fronesis?
I lys av studiens overordnede problemstilling og forskningsspørsmål ble datamaterialet innsamlet ved hjelp av kvantitativ metode med tverrsnittsdesign. Utvalget består av 101 informanter fra en lærerutdanning i Norge, der både studieløpet 1. – 7. og 5. – 10. Klasse er representert.
Studiens resultater indikerer at lite faktakunnskap (episteme) henger sammen med en negativ forståelse av begrepsbruken om psykisk helse i lærerutdanningen. Resultatene synliggjør også at studentene med god metodekunnskap (techne) har lite kjennskap til programmer med hensikt å ivareta elevers psykiske helse. Videre indikerer studiens funn at studentene med stor interesse for psykisk helse innehar et høyere kunnskapsnivå enn de med mindre interesse. Deretter viste ikke resultatene noen betydelig forskjell mellom studentene med og uten jobberfaring i tilknytning til studentenes praktiske klokskap (fronesis). I lys av studiens deskriptive statistikk synliggjøres studiens viktigste, overordnede funn; at majoriteten av lærerstudentene opplever at de mangler kunnskap for å ivareta elevers psykiske helse i skolen. Selv om funnene langt fra forklarer alle forhold ved temaet lærerstudenter og psykisk helse gripes det likevel tak i forskningsspørsmålenes essens. I sin helhet bidrar de til å utgjøre ulike sider ved problemstillingen, som videre er diskutert i lys av teorier og tidligere forskning på området. For å rekapitulere er et svært viktig poeng ved studien at den kan ses som et bidrag inn i diskusjonen om fokus på psykisk helse i skolen. | nb_NO |
