Interesse for naturfag - Betydningen av formidlingsformer og aktiviteter for ungdomsskoleelevers interesse for naturfag

Abstract

Denne studien undersøker hvordan ulike formidlingsformer og aktiviteter i naturfagundervisningen påvirker ungdomsskoleelevers interesse for naturfag, både som skolefag og som representant for naturvitenskap. Det tas også hensyn til forskjellen mellom skole- og hverdagssituasjoner, for å best skildre elevenes erfaringer og holdninger. Interesse står i fokus for denne undersøkelsen, da dette er et viktig fenomen med tanke på motivasjon, engasjement og læring. Oppgaven formidler elevperspektivet, da dette ses på som viktig med tanke på både utviklingen av naturfag og utøving av læreryrket. Studien benytter et survey-design med et semistrukturert spørreskjema. 208 elever fra 10. trinn ved tre skoler, hvorav to byskoler og en bygdeskole, utgjør utvalget. Ulike formidlingsformer og aktiviteter samles i 13 kategorier, som igjen inngår i fire grupper. Disse gruppene kalles henholdsvis ’tradisjonell formidling’, ’tradisjonell elevaktivitet’, ’alternativ formidling’ og ’alternativ elevaktivitet’. Disse kategoriene og gruppene studeres ved hjelp av tre hovedvariabler som fokuserer henholdsvis på 1) elevenes erfaring i undervisningssammenheng, 2) elevenes erfaringer utenfor skolen og 3) elevenes vurdering av hvor interesseskapende de ulike kategoriene er. I undervisningssammenheng er ’tradisjonell formidling’ mest utbredt. Denne gruppen forbindes med begrepet tavleundervisning, og bruken av lærebøker og arbeidsplaner. Elevaktive og alternative formidlingsformer er mindre utbredt, og det er betydelige forskjeller mellom de tre skolene ved enkelte kategorier. Elevene oppsøker i relativt liten grad naturfag utenfor skolen, og de hyppigst forekommende aktivitetene utenfor skolen tilsvarer middels benyttede aktiviteter i undervisningssammenheng. Elevenes vurdering av hvilken interesse kategoriene skaper, viser at det er ønskelig med mer variasjon i undervisningen. ’Tradisjonell formidling’ forekommer for ofte sammenlignet med hvilken interesse det er med på å skape, og andre elevaktive og alternative formidlingsformer og aktiviteter forekommer for sjeldent. Det avdekkes relativt små kjønnsforskjeller. Studien konkluderer med at det vil være gunstig å skape mer variasjon i undervisningen, med tanke på å skape interesse, engasjement og motivasjon hos elevene. Dette kan oppnås ved å øke bruken av elevaktive og alternative formidlingsformer og aktiviteter i undervisningen, og dermed minke bruken av ’tradisjonell formidling’.