Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBerker, Thomas
dc.contributor.advisorKorsnes, Thomas Støylen
dc.contributor.authorLyngstad, Line Elisabeth Vikhagen
dc.date.accessioned2017-09-20T11:04:26Z
dc.date.available2017-09-20T11:04:26Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2455760
dc.description.abstractDet grønne skiftet er et grep for å redusere de globale menneskeskapte klimaendringene. For byggindustrien i Norge ble denne omveltningen definert som krav mot passivhusnivå som nå i 2017 er gjeldende. Kravene skapte en stor faglig kontrovers hvor flere eksperter deltok. Selv om det i kontroversen ble debattert hvilke følger de nye kravene ville gi for brukerne av grønne boliger, var ikke brukerens egne stemmer med. Videre skisseres fremtidens mål mot et nesten nullutslippsnivå i 2020 (Meld. St. 21 (2011-2012). Denne oppgaven baserer seg derfor på kvalitative intervjuer med beboere av de ulike grønne boligene: halmhus i Kilden Økosamfunn, aktivhus i Hurdalen Økolandsby og ZEBs Living Lab i Trondheim med sikte på å skildre de ulike erfaringene beboerne har gjort i samspill med boligen. Analysenes teoretiske bakteppe er domestiseringsteori (Silverstone, Hirsch & Morley, 1992; Sørensen, 2004), det nye hverdagslivet av Gullestad (1991) og de ulike logikkene av bærekraftighet fra Guy og Farmer (2001). Problemstillingen som oppgaven søker svar på er: Hvilke bærekraftige forståelser grunner de ulike boligene halmhus, Living Lab og aktivhus i og hvilke forhandlinger oppstår i møtet mellom de ulike bærekraftige forståelsene og brukerne i deres bokvalitet? Ved å analysere frem hvilke erfaringer som har blitt gjort, hvilke bærekraftige logikker beboerne viser, og hvilke bærekraftige logikker boligene rommer kommer det frem at aktivhuset som per nå ikke kan gjennomføres under de definerte kravene i TEK 10, fungerer som et kompromiss for de ulike bærekraftige logikkene og de ulike hverdagslivene som igjen visere ulike ønsker for bokvalitet. Disse erfaringene viser derfor en argumentasjon om å redefinere det bærekraftige målet for boliger, mot en mer holistisk og klarere definert samfunnsmål. Slik vil man ikke bare kunne vektlegge energireduksjon og CO2-utslipp, men også det sosiale og det kulturelle som er med på å forme energiforbruk og CO2-utslipp, men ikke minst også bokvalitet og hverdagsliv. Ved å ta hensyn til disse erfaringene vil også brukerens stemme bli inkludert.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleMellom halm og teknologi - En kvalitativ studie av brukere av grønne boligernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel