Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSpurkland, Terje
dc.contributor.authorValheim, Astrid Grimstad
dc.date.accessioned2017-09-19T08:22:53Z
dc.date.available2017-09-19T08:22:53Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2455318
dc.description.abstractNordmøre, og sett på hvordan dette vitner om kristendommens inntog i Norge. Jeg har også sett på Snorre Sturlassons Heimskringla, og plukket ut de elementer fra den som gir et bilde av hvordan kristendommens posisjon var i Norge i vikingtiden. Jeg sammenligner disse to og ser om de kan bekrefte, eventuelt avkrefte hverandre. Som et viktig punkt i dette arbeidet, har jeg trukket fram datering av kristne runesteiner. Det er selvsagt slik at kristne runesteiner er fra tiden etter kristendommen kom til Norge, men det er en pågående debatt om når dette egentlig skjedde. Derfor har jeg også fokusert på kristningsprosessen og når den kan ha funnet sted. I presentasjonen av sagalitteraturen ser det ut til at kristendommen møter stor motstand da den for første gang blir presentert for de norske vikingene i siste del av 900-tallet. Etterhvert som misjonskongene reiser rundt og forkynner kristendommen, endrer folk syn gradvis, selv om det fortsatt blir praktisert før-kristen kultus noen steder. Fra første del av 1000-tallet blir kristenretten satt ved hvert ting i Norge, og kristendommen ser da ut til å spre seg i landet. Runematerialet speiler på et vis sagalitteraturen etter år 1000, i og med at det også her vitnes om en større tilknytning til kristendommen enn før, i form av at det blir benyttet kristne læresetninger og at det vitnes om kristen praksis. Dette sier oss at det mest sannsynlig har skjedd en mental endring fra den før-kristne tankegangen. Likevel finnes det flere kristne runesteiner med runologiske trekk fra tiden før år 1000 også, noe som ikke stemmer helt overens med sagalitteraturens fremstilling av samfunnets holdning til kristendommen. I motsetning til sagalitteraturen, ser det på runematerialet ut til at kristendommen hadde en plass i det norske samfunnet fra midten av 900-tallet i såpass stor grad at man følte for å markere det på de tradisjonelle runesteinene. Dette vitner om et samfunn som nok har hatt kristen innflytelse en god stund allerede. I arkeologiske gravfunn fra 700-tallet i Rogaland blir det påvist kristent insulært materiale, og det forsterker tanken om at kristendommen har vært kjent i området en god stund frør år 1000. Sammen med religionsforskeres tanker om hvor lang tid en endring som skiftet fra før-kristen til kristen tro mest sannsynlig har tatt, gir dette et bilde om kristendom på norsk jord fra tidligere tider enn før antatt. Dette har, i sin tur, en betydning for datering av kristne runesteiner og annet kristent historisk materiale.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.subjectsagalitteraturnb_NO
dc.subjectkristningsprosessnb_NO
dc.subjectsteinkorsnb_NO
dc.subjectrunernb_NO
dc.subjectrunesteinernb_NO
dc.title"Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge" : runesteiner som kilde til kristningsprosessen i Norgenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humaniora: 000nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel