| dc.description.abstract | Norge har i flere tiår benyttet seg av vannkraft som en energiressurs, og Samkjøringsmodellen har lenge blitt brukt for simulering av kraftpriser i det nordiske kraftmarkedet. Det store antall vannkraftverk og vannreservoarer i det nordiske kraftsystemet fører til en økt kompleksitet i modellen, slik at en aggregert representasjon av vannsystemet benyttes. Det nordiske energimarkedet venter i fremtiden en større kobling til det europeiske kraftmarkedet som består av stor mengde uregulerbart fornybar kraft. Nåværende aggregering- og disaggregeringsmetoder brukt i dagens simuleringsmodeller er ikke tilpasset de nye utfordringene dette fører med seg. Denne oppgaven tar for seg ulike aggregeringsmodeller.
Vannkraftsystemet i dette prosjektet har blitt opprettet i Vansimtap for deretter simulert i ProdRisk for produksjonsplanleggelsen av de lokale vannkraftsystemene Røldalsvatn (RSK) og Leirfossen (TEV). Datasettet og programvaren har blitt levert av SINTEF Energi og representerer det aktuelle vannkraftsystemet.
Denne oppgaven består av en stegvis aggregeringsheuristikk som har blitt benyttet på et serielt system (TEV) og et parallelt system (RSK). Metoden ble utviklet etter å ha opprettet to stegvise aggregeringsmetoder basert på reguleringsgrad. Stegvis aggregeringsmetode 1 viste tilfredsstillende resultater for RSK-systemet, men førte til stort flomtap i TEV-systemet. Stegvis aggregeringsmetode 2 var mer fleksibel med hensyn tli parameterne energiekvivalent, produksjonskapasitet og stasjonsvannføring. Denne metoden viste til bedre resultater for begge systemer og den utviklede heuristikken baseres hovedsakelig på denne metoden.
Videre har det blitt utført en sammenligning mellom ulike aggregeringsmodeller basert på reguleringsgrad og reservoarstørrelse. Disse består av en-, to- og tremagasinmodeller med hensikt å sammenligne reservoarkurver, stasjonsvannføringkurver og flomtapet ved de ulike modellene, for vurdering av hvilke modeller som ga best resultat.
Resultatetene i RSK-systemet viste små forskjeller mellom magasinmodellene oppdelt etter regulerinsgrad. Oppdelingen etter reservoarstørrelse førte til generelt større avvik mellom modellene og det detaljerte systemet. For TEV-systemet var det større avvik mellom magasinmodellene, men oppdelingen basert på reguleringsgrad viste også i dette tilfellet å være den beste metoden.
Oppsummert viser heuristikken for en stegvis aggregeringsmetode å gi tilfredsstillende resultater for to ulike vassdragssystemer, og resultatene i aggregeringsmodellene viser at aggregering etter reguleringsgrad gir de beste resultatene for vassdragene tilknyttet denne oppgaven. | |
