| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen bygger på en sosiolingvistisk studie av lærerstudenters holdninger til elever med et annet førstespråk enn norsk. Tidligere studier utført i USA, har vist til en klar tendens hvor lærerstudenters - og læreres språkholdninger påvirker hvordan elever ble vurdert på en rekke trekk. Lærerne og lærerstudentene i disse undersøkelsene vurderte generelt elevene som snakket et ikke-standardisert amerikansk, lavere når det gjaldt elevenes intelligens, status, fremtidsutsikter og andre personlige karakteristikker.
For å undersøke om lignende tendenser som de vi finner i de amerikanske studiene eksisterer også i Norge i dag, ble det utført en kvantitativ undersøkelse av typen verbal guise. Informantene, som i denne undersøkelsen var lærerstudenter, ble delt inn i seks grupper på 8-11 personer. Oppgaven deres var å lytte til ett lydklipp produsert av en elev i 9. klasse, og så svare på en rekke spørsmål knyttet til lydklippet. Talemålsvariasjonene som her var representert, var to lydklipp med norsk preget av et kurdisk førstespråk, og ett lydklipp med norsk preget av et portugisisk førstespråk. De tre andre lydklippene var produsert av elever med norsk som førstespråk. Videre var lydklippene produsert av både lavtpresterende og høytpresterende elever, en forskjell som skulle vise seg å kunne spille en rolle for vurderingen.
Når en analyserer denne studiens resultater, eksisterer det mulige feilkilder som det må tas hensyn til. Med dette forbeholdet ser det likevel ut til at aksentpreget talemål kan spille en rolle for hvordan lærerstudenter vurderer elever i Norge. Videre ser det ut til at dette først og fremst kan medføre negative konsekvenser for lavtpresterende elever. Dette er langt på veg i tråd med det tidligere studier av Seligman et al. (1972), Williams et al. (1971), Choy & Dodd (1976) og Ford (1984) har kunnet vise til. Dataene viser samtidig til at de høytpresterende elevene med norsk som andrespråk oppnår høye vurderinger. Slik kan det se ut til at disse ikke blir rammet av eventuelle negative holdninger til aksentpreget talemål. Også dette funnet finner en lignende tendenser til i studien utført av Williams et al. (1971), men da forbundet med forskjeller tilknyttet elevenes sosioøkonomiske status. | nb_NO |
