Elever som lærere : en case studie av tre elever i prosjektet GrØnske

Abstract

Prosjektet GrØnske er et folkehelseprosjekt rettet mot elever i videregående skole hvor en ønsker at elevene skal få kunnskap om fysisk helse, psykisk helse og kosthold. Prosjektet ble gjennomført i en klasse på en videregående skole i Trondheim hvor den praktiske utførelsen av prosjektet foregikk ved at elevene fikk informasjon om de tre temaene gjennom foredrag fra eksperter på områdene for at de så lagde sine egne opplegg som de underviste til andre elever. Denne studien tar sikte på å undersøke hvordan elever som deltok i prosjektet GrØnske opplevde og hva de lærte av prosessen med å lære noe nytt for så å lære det bort til andre elever. Studiens problemstilling er: Hvordan opplever elever i 2. klasse på en videregående skole i Trondheim prosessen med å lære seg noe nytt, for så å lære det bort til andre elever? Både sosiokulturell teori samt enkelte motivasjonsteorier inngår i studiens teoretiske utgangspunkt. Den nærmeste utviklingssone, stillasbygging, verktøy og mediering samt situert læring er begreper jeg har valgt å fokusere på innenfor sosiokulturell teori. Innenfor motivasjonsteoriene har jeg valgt å fokusere på begrepene identitet, selvoppfatning og motivasjon. Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ casestudie, hvor innsamling av data fant sted gjennom tre halvstrukturerte intervjuer, deltakende observasjon av hele klassen, samt analyse av rapporter skrevet av elevene jeg intervjuet. Observasjon, informantenes uttalelser samt rapportene dannet grunnlaget for utvikling av fire hovedkategorier: komfortsone, samhandling, identitet og omstillingsevne. Omstillingsevne blir i analysen ansett som en overordnet kategori. Mine viktigste funn er at prosessen hvor elevene lærte noe nytt som de så skulle lære bort til andre, er noe elevene fant nyttig og lærerik. De tilegnet seg flere kompetanser og ferdigheter som er nyttige i et samfunn i stadig endring. Elevene opplevde det å gjøre noe praktisk i samhandling med hverandre som positivt. Det viste seg også å ha en positiv innvirkning på elevenes klassemiljø og trivsel samt deres identitet, selvoppfatning og motivasjon.