| dc.description.abstract | I denne oppgaven har søkelyset blitt rettet mot spesialpedagoger og hvordan de reflekterer over sine holdninger i møte med barn som utfordrer dem med sin atferd. Det overordnede målet med denne studien har vært å undersøke hva det er spesialpedagogene opplever som utfordrende i ved barnas atferd og hvordan de forstår den utfordrende. Videre ønsket jeg å se på I tillegg var jeg ute etter å få innsikt i hvordan spesialpedagogene tenker og reflekterer rundt sine egne holdninger i møte med disse utfordringene.
Studiens forskningsspørsmål har vært: «Hvordan reflekterer spesialpedagogene over egne holdninger i møte med barn som har en atferd som utfordrer dem?»
Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ forskningstilnærming, og datainnsamlingen har foregått gjennom fire semistrukturerte intervjuer, hvor spesialpedagoger ansatt i barnehager har fungert som informanter. Resultatene er blitt fremstilt i tre hovedkategorier: perspektiv, barn som utfordrer og selvrefleksjon.
Utfordrende atferd er et stort begrep, som rommer ulike forståelser og tilnærminger til atferd. Resultatene viser at spesialpedagogene opplevde å møte barn som utfordret dem med sin atferd. Spesialpedagogene hadde ulike ting ved barna de oppfattet som utfordrende, samtidig som det var noen fellestrekk. Likevel understrekte de at et barns atferd er et uttrykk for noe, og at barn alltid vil handle slik de mener et mest hensiktsmessig. Det vil derfor være deres iv jobb som spesialpedagoger å komme i dybden på hva barnet strever med, slik at de kan tilrettelegge for barnet utvikling på best mulig måte.
I arbeidet med utfordrende atferd anså spesialpedagogene relasjoner som et av deres viktigste arbeidsverktøyet, samt forståelse for betydningen av pedagogisk skjønn og en evne til å reflektere over egen holdninger. | nb_NO |
