''De har en historie med seg, og den historien er det veldig viktig at vi får tak i og skjønner'' : en kvalitativ intervjustudie om kartlegging av minoritetsspråklige elever

Abstract

Norge har etter hvert blitt et flerkulturelt samfunn. Her bor det mange mennesker fra ulike land. Andelen av elever som har en annen språklig og kulturell bakgrunn øker betydelig og påvirker den norske grunnskolen. Minoritetsspråklige barn som bor i Norge har ulike språkferdigheter og ulik erfaringsbakgrunn, og mange av dem kan i korte eller lengre perioder ha behov for tilrettelegging og støtte på skolen. Kartlegging er som grunnlag for å kunne tilby elevene opplæring som er tilpasset til den enkeltes forutsetninger og behov. Denne studien retter fokus mot hvordan PP-tjenesten kartlegger minoritetsspråklige elever. Problemstillingen som blir belyst er: Hvilke utfordringer står PP-tjenesten overfor i kartlegging av minoritetsspråklige elever? For å undersøke hvilke utfordringer PP-rådgivere kan møte i utredningsarbeidet, har jeg gjennomført en kvalitativ studie. Jeg har intervjuet tre PPrådgivere som har erfaring med å kartlegge minoritetselever. Undersøkelsen viser at PP-rådgiverne i stor grad prøver å tilpasse kartleggingen til den enkelte minoritetseleven, men testene som de bruker er stort sett normert for norske barn. Utredningen av minoritetsspråklige elever som innebærer observasjon, innsamling av informasjon om barnet og bruk av ulike kartleggingsverktøy, krever mye tid både for å tilpasse kartleggingen og organisere møter med tolk. Alle barn har sine sterke og svake sider og noen har en sen språktilegnelse som kan være en normal utviklingsvariasjon. Når det gjelder minoritetsspråklige elever er det mange faktorer som kan spille inn og påvirke faglig fremgang. Det kan være utfordrende å skille ut om eleven har spesifikke språkvansker eller om det er noe annet som ligger til grunn. I utredningen legges det stor vekt på kartlegging av morsmålsferdigheter, men det er ofte vanskelig å få god oversikt over dem. PP-rådgiverne som har testkompetanse behersker ikke elevens morsmål, og morsmålslærere som ofte gjennomfører kartlegging av morsmålsferdigheter har ulik utdanningsbakgrunn og kan ha liten eller ingen testkompetanse. Den norske grunnskolen henger etter i forhold til tilrettelegging for minoritetsspråklige elever, og mange av dem henvises til PP-tjenesten for utredning. Skolene mangler fortsatt lærere som har flerkulturell kompetanse eller kompetanse i norsk som andrespråk. Flerkulturell forståelse er et område hvor også PP-rådgiverne ser behov for mer kompetanse.