Skriveutvikling på mellomtrinnet: En undersøkelse av sammenhengsmekanismer i elevtekster og hvilke didaktiske forhold som bidrar til utvikling av sammenheng i tekst

Abstract

Sammendrag av avhandlingen

Hvordan lærer elever på mellomtrinnet å skrive sammenhengende tekster? Dette spørsmålet er utgangspunktet for prosjektet «Skriveutvikling på mellomtrinnet. En undersøkelse av sammenhengsmekanismer i elevtekster og hvilke didaktiske forhold som bidrar til utvikling av sammenheng i tekst». Gjennom en utforskende tilnærming er ulike analyseverktøy og begrepsapparater knyttet til sammenheng i tekst prøvd ut på 569 elevtekster. Tre delundersøkelser har blitt gjennomført, og målet har vært å avdekke hva som er typisk på de tre årstrinna, hva slags utvikling som ser ut til å skje, samt hvorfor denne utviklinga skjer.

Den generelle tendensen i elevtekstmaterialet er at utviklinga går mot større variasjon og et større repertoar av sammenhengsmekanismer i tekstene med økende alder hos elevene. Innenfor hvert sett av tekster kan det imidlertid være store individuelle forskjeller. Samtidig som det skjer en generell utvikling som ikke nødvendigvis kan knyttes til klasse eller skriveopplegg, skjer det en individuell utvikling som kan variere fra elev til elev. Det er imidlertid noen konkrete trekk som ser ut til å være av mer generell art. I de narrative (fortellende) tekstene blir det stadig færre «lette» adverbialer på temaplass med økende alder. Det betyr f.eks. at det som omtales som «og så, og så»-struktur, forekommer i mindre omfang jo eldre elevene blir. Et konkret fenomen som viser motsatt tendens, altså at det øker i omfang, er ellipse i form av subjektstryking.

Teoretisk plasserer prosjektet seg i en sosialsemiotisk tradisjon der en studerer skriving og tekst som en del av sosiale og kulturelle kontekster. Primærmaterialet i dette prosjektet er elevtekster skrevet av elever på 5., 6. og 7. trinn i grunnskolen. I tillegg til tekstanalyse, har observasjon av konkrete skrivesituasjoner også inngått som en metode. En av konklusjonene som kan trekkes, er at tekstene vanskelig kan studeres isolert fra konteksten de har blitt til i. En annen konklusjon er at mekanismene som bidrar til sammenheng i tekst, varierer med tekstkategori. Det går f.eks. et tydelig skille mellom tekster som har tid som strukturerende prinsipp (f.eks. eventyr og fortellinger) og tekster som ikke har det (f.eks. faktatekster) når det gjelder hvilke sammenhengsmekanismer som opptrer i tekstene.

Når det gjelder hva som hjelper elevene videre i skriveutviklinga, viser prosjektet at en del elever kan ha god hjelp av ulike rammer for skriving og modellering av steg i skriveprosessen. Andre elever kan ha mindre behov for slike støttende stillas. Bred teksterfaring, både fra skolen og hverdagslivet for øvrig, kan se ut til å ha positiv innvirkning på skriveferdighetene til elevene ved at det skjer en form for ubevisst språktilegnelse. Elevene fanger opp tekstlige trekk som de adopterer i sin egen tekstproduksjon. Det trenger imidlertid ikke å være en motsetning mellom en slik ubevisst språktilegnelse og læring i en skolekontekst, f.eks. gjennom eksplisitt sjangerundervisning.

Summary of the thesis

How do pupils learn to write coherent texts at upper primary school level? This question is the starting point for the project:" Development of writing at upper primary school level. A survey of coherency mechanisms in pupil texts and the didactic conditions that contribute to the development of coherence in text". By taking an exploratory approach, different analysis tools and conceptual apparatus related to coherence in text are tested on 569 texts written by pupils. A three-part investigation has been conducted, and the goal has been to uncover what is typical in the three grade levels, what kind of development appears to occur, as well as why this development takes place.

The general tendency found in pupil text material is a trend to move towards more variation and a greater repertoire of coherency mechanisms in the texts as the pupils get older. Within each set of texts, however, great individual differences can be found. Concurrently with a general development not necessarily linked to the class level or writing activity, an individual development occurs which can vary from pupil to pupil. However, there are some concrete characteristics which seem to be of a more general nature. In the narrative (story-telling) texts, with increasing age there are increasingly fewer "light" adverbials in thematic position. This means for example, that what is referred to as the "and then, and then" structure occurs to a lesser extent the older the pupils are. A specific phenomenon showing the opposite tendency, to increase in scope, is ellipsis in the form of subject removal.

Theoretically the project sits in a social semiotic tradition where one studies writing and text as part of social and cultural contexts. The primary material in this project is text produced by pupils in grades 5, 6 and 7 at primary school. In addition to text analysis, observation of specific writing situations has also been included as a method. One of the conclusions that can be drawn is that the texts cannot be studied without taking the context in which they have been created into consideration. Another conclusion is that the mechanisms contributing to cohesion in a text vary with text category. For example, there is a clear distinction between texts that have time as a structuring principle (such as fairy tales and stories) and texts without it (e.g. factual texts), regarding which coherency mechanisms will appear.

When it comes to what helps pupils in their development of writing, the project reveals that some can be helped positively by various frameworks for writing and modelling of steps in the writing process. Other pupils may have less need for such supportive scaffolding. Moreover, broad text experience, both from school and everyday life in general, can be seen to have a positive impact on writing skills for pupils, in that there is a type of unconscious language acquisition. The pupils become aware of textual characteristics which they then adopt in their own text production. There need not, however, be any contradiction between such unconscious language acquisition and learning in a school context, e.g. through explicit teaching of genre.