| dc.description.abstract | I denne oppgaven analyserer jeg diskursiv praksis knyttet til kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens i Norge, gjennom perspektiver hentet fra den kritiske diskursanalysen. Diskurs tilknyttet kjønn og kjønnsidentitet er i endring i vestlige samfunn, aktualisert og synliggjort gjennom tradisjonelle medietekster og nye medier. I Norge har dette blitt mest synlig gjennom dokumentarserien Født i feil kropp, hvis første sesong ble produsert av Merkur Film, og vist av TV2 høsten 2014. Serien fokuserer gjennom seks episoder på barn og unge som har fått eller søker å få diagnosen transseksualisme, som gir rett til kjønnsbekreftende behandling ved Rikshospitalet.
Serien ble generelt godt mottatt da den ble vist, og den ble av mange ansett som et viktig og kunnskapsfremmende innblikk i tabubelagt tematikk. Samtidig ble den kritisert for å være lite representativ for det diskursive feltet, blant annet av talsmenn for organisasjonen Skeiv Ungdom. Dette feltet er i liten grad beskrevet tidligere i norsk kontekst, og i den grad det er gjort er det i tekster tilknyttet medisinsk eller helsevitenskapelig akademisk diskurs. Født i feil kropp er som populær dokumentarisk tekst spesielt interessant for diskursanalyse, all den tid dokumentarsjangeren gjerne oppfattes som virkelighetsnær og lite ideologisk.
Jeg har i oppgaven forsøkt å finne ut i hvilken grad Født i feil kropps første sesong utfordret - og eventuelt endret - diskursiv og sosial praksis knyttet til kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens og nonkonform kjønnsidentitet i Norge.
For å besvare dette har jeg gjennomført en trestegs diskursanalyse av seriens første sesong, basert på Norman Faircloughs metodiske rammeverk. I en slik analyse inngår både analyse av tekst, analyse av diskursiv praksis (produksjon, distribusjon og mottagelse av teksten) og analyse av sosial praksis, altså tekstens relasjon til samfunnsstrukturen den er del av. Jeg har i analysen fokusert ekstra på diskursiv praksis som kan antyde ideologi, all den tid jeg identifiserer to delvis motstående ideologisk-diskursive formasjoner knyttet til dette sosiale feltet. Samtidig diskuterer jeg seriens innflytelse sett opp mot tilsvarende tekster innenfor juridisk og politisk diskurs i samme periode, da spesielt rapporten Rett til rett kjønn (2015), og den påfølgende Lov om endring av juridisk kjønn (2016).
Analysen viser at serien legger seg nært opp mot diskursive normer tilhørende en av de to ideologisk-diskursive formasjonene, samtidig som den alternative formasjonens normer er utelatt fra seriens representasjon. Født i feil kropp må i så måte sies å ha vært en ideologisk tekst, jamfør Faircloughs definisjon. Samtidig må den sies å ha bidratt til å reprodusere en dikotomisk tokjønnsmodell, som er hegemonisk i den norske diskursordenen. Det er min konklusjon at serien i så måte bidro til relativt lite endring av dette diskursive feltet.
Seriens innflytelse på tilstøtende sosial praksis innenfor feltet må også sies å ha vært begrenset, sammenlignet med blant annet rapporten Rett til rett kjønn, som synes å ha hatt langt større innflytelse, blant annet på utformingen av et nytt lovverk i Norge. Store deler av det diskursive feltet deltok i arbeidet med denne rapporten.
Vinteren 2017 hadde seriens sesong 2 premiere, og mye tyder på at man i arbeidet med denne har tatt til seg noe av kritikken den første sesongen møtte. En eventuell oppfølgingsstudie ville kunne fokusert på en sammenligning av de to sesongene, i større detalj enn omfanget av denne oppgaven tillot. Den tredelte modellen for kritisk diskursanalyse er i mine øyne godt egnet for analyse av dokumentariske tekster, og bør derfor også være lett overførbar til studier av tekster med andre tema enn akkurat dette konkrete diskursive feltet. | nb_NO |
