| dc.description.abstract | I denne oppgaven ser jeg på hvordan kjøkkenet er blitt framstilt i tre årganger av tidsskriftet Bonytt: 1975, 1990 og 2005. Jeg er interessert i å se på utviklingen av kjøkkenet slik det framstår i Bonytt over et tidsspenn på 15 og 30 år. Det jeg undersøker er hvordan kjøkkenet ser ut i de ulike årgangene, hvilke teknologier som finnes, og hvilken rolle kjøkkenet har i hjemmet.
Det første kapitlet tar for seg årgang 1975. I denne årgangen er kjøkkenet et koselig sted med mange gjenstander, varme farger og mye furu. I Bonytt presenteres ideer og arbeidstegninger så leseren kan bygge sitt eget kjøkken fra bunnen av. I tidsskriftet får leseren også mange gode råd om alt fra økonomi til skovalg, og en kan lese dybdeintervju av profiler som Gro Harlem Brundtland og Olav Thon.
Det andre kapitlet handler om årgang 1990. I denne årgangen dukker det opp «proffkjøkken» og «gourmetkjøkken». Det finnes flere og tydelig forskjellige typer kjøkken enn i 1975. Leseren finner heller ikke dybdeintervju eller gode råd av samme type som i 1975 lenger. Det legges opp til å tenke på mer enn stil og utforming, og miljø og helse er i fokus i flere av kjøkkenpresentasjonene – så vel som i reklamene. Det er invitert en gjesteskribent til hvert nummer som filosoferer rundt tema hus og hjem.
I 2005 presenteres «koselige» kjøkken i forstand av mange gjenstander og trygge, solide fururammer. I denne årgangen er kjøkkenene åpnere enn før, og de er ofte lyse, renlinjete og gir et ryddig inntrykk. Kjøkkenet skal ifølge tekstene i Bonytt være et allrom og et hjerte i dagliglivet, men presentasjonene handler i stor grad om stil og utforming.
De ulike framstillingene av kjøkkenet i Bonytt kan tolkes som resultatet av ulike script og megling. Begrepet script kan forstås som en slags veiledning fra produsent eller markedsførers side, og det avslører hva designeren tenker om brukeren og forholdet brukeren har til produktet. Scriptet formidles gjennom Bonytt, som blir et krysningspunkt eller en megler i forholdet mellom industrien, de som lager bladet og leserne. Det er i dette krysningspunktet at meglingen skjer og scriptet kan endre seg.
I 1975 beskriver scriptet et avslappet, noe «rotete» og koselig kjøkken med små vinduer, der hovedfunksjonen er å lage og spise mat. Scriptet i årgang 1990 inkorporerer elementer fra det proffe kjøkkenet, og er en årgang der ulike folk i større grad enn i 1975 forventer forskjellige ting fra sine respektive kjøkken. I 2005 forteller scriptet om et åpent, lyst kjøkken med store vinduer. Med TV- og dataskjermer får rommet nye bruksområder, og kjøkkenet beskrives som et allrom og et samlingspunkt for familien. Kjøkkenet var i 1975 et koselig sted for matlaging og måltider, i 1990 åpnet rommet seg mot huset, proffe kjøkken og eksotiske matvarer finner veien inn. I 2005 er kjøkkenet et sentralt rom i huset som sier mye om de som bor der. Rommet har åpnet seg stadig mer og fungerer som en fasade ut mot verden. | nb_NO |
