| dc.description.abstract | Avia Technology, Melhus kommune og Gaia Trondheim har gjennom høsten 2016 gjennomført en pilot med utprøving av lokaliseringsteknologi i samspill med 8 eldre aktive og deres pårørende. Forutsetningen for å delta var at den aktive eldre hadde en pårørende som også var villig til å delta, og at de fortsatt var hjemmeboende. Melhus kommune forespurte personer innen ulike målgrupper, fra helt selvstendige friske personer, til deltaker med en langtkommen demens. Deltakerne har testet produktet og applikasjon i 7-‐8 uker, loggført sine erfaringer og mottatt besøk fra prosjektteamet 3 ganger i løpet av perioden. Teknologien ble tildelt deltagerne på et felles oppstartmøte, der både pårørende, brukere, produsent, kommunen og testteamet var tilstede. Etter avsluttettestperiode ønsket 4 av de eldre å fortsette bruken av produktet, som er tilgjengelig på markedet i dag, men i sin opprinnelige form rettet mot barn og deres foresatte. Deltakerne som opplevde størst nytte av lokaliseringsteknologien var de selvstendige som bodde alene hjemme, og deltakerne med langtkommen kognitive utfordringer. Det var samtidig avgjørende at den eldre aktive deltakeren hadde en personlig motivasjon, og pårørende med pågangsmot og optimisme. Teknologien som ble brukt i testen skiller seg fra øvrige tilbud i markedet ved å benytte tre søketeknologier, GPS, GSM og WiFi. I tillegg er lokaliseringsproduktet godkjent for å sitte på armen som en klokke. Til forskjell fra tradisjonell GPS, fungerer derfor produktet både inne og ute og har en noe mer presis posisjoneringsgjengivelse. Både kvalitet på utstyret, værforhold og hvor man befinner seg, avgjør presisjonsgraden på alle lokaliseringsteknologiene, men grovt sett kan har en triangulering av teknologien ha omtrent 80%mer treffsikkerhet, mot ca 50% for kun bruk av GPS.(www.digi.no).Vår konklusjon i piloten er at
•de tekniske utfordringene som er avdekket, må arbeides videre med i den grad det er mulig, produktet må forenkles for en bredere målgruppe, og gjennomgå estetisk og funksjonell tilpassing.
•produktet kan kjøpes privat, men må følges av god teknisk support og opplæringstjeneste. Dette kan og bør være endel av det private tilbudet.
•kommunen bør ha en rådgivningstjeneste som koordinerer med trygghetsalarmtilbud og overgang mellom det private og offentlige ansvaret for ulik teknologi. Personlighetstrekk, motivasjon og livssituasjon er viktig å ta hensyn til i anbefalingene og rådgivning.
•brukere av lokaliseringsteknologien og deres pårørende bør følges opp av teknisk support fra leverandør for halvårligservice og gjennomgang av bruk. Igjen kan dette være del av det private tilbudet. Kommunens ansatte bør være informert om denne servicen hos produktleverandørene før produktene anbefales.
•produkter som anbefales av kommunen bør være innenfor kommunens valgte digitale plattform slik at produktene kan kombineres.
Melhus kommune ønsket å skaffe seg erfaring med denne formen for utprøving av velferdsteknologi. Resultatet viser at utprøving av velferdsteknologi vil dra store fordeler av at kommunens ansatte har nær kjennskap til sine eldre innbyggere, at helseteamene har tett kontakt og har felles mål og fokus i relasjon til de eldre. Det er i tillegg viktig med tett forbindelse mellom teknologibedriften, deres support og egen forståelse av målgruppen eldre og pårørende som er involvert. Bindeleddet mellom alle partene har i dette prosjektet vært en konsulent med erfaring i arbeid med aktuell målgruppe, utviklings-‐og forskerkompetanse. Det er avgjørende med god kommunikasjon mellom involverte parter og prosjektteam, som bør væreoppdatert på detaljer vedrørende test-‐deltakerne. | nb_NO |
