Hvordan gjøre tenking synlig ved bruk av interaktive modeller på vitensenter?

Abstract

Det er et økende antall forskningsstudier som fokuserer på læringsutbytte ved vitensentre og liknende institusjoner (Kisiel, 2013). EEET (European Exhibition Evaluation Tool) er et slikt bidrag. Dette er et vurderingsverktøy som blant annet er laget for å kartlegge bruken av interaktive modeller ved vitensentre. EEETer en av to metoder som skal bidra til å besvare denne studiens problemstilling. Den andre metoden, UM (Understanding Map) er basert på åtte tegn på forståelse som beskrevet i boka Making thinking Visual. Målet er å få en forsterket pedagogisk ryggrad med fundament i forskningsbaserte og ytre tegn på en fruktbar læringssituasjon. Disse brukes i dette studiet som konkrete observasjonsnøkler. UM og EEET gir to ulike innfallsvinkler til spørsmålet: Kan tegn på fruktbare læringsituasjoner observeres? Og kan interaktive modeller ved et vitensenter være en god arena for å finne dissetegnene? Studien er et kvalitativt kasusstudie, og datainnsamlingen består av firegrupper med to og to elever fra ungdomsskolens 10. trinn. Situasjonen som er studert er en iscenesatt læringssituasjon, hvor elevene samarbeider ved en interaktiv modell. Denne danner grunnlaget for å besvare problemstillingen. Studien viser at UM og EEET har ulike fremgangsmåter ,og dermed ulike begrunnelser for hvordan de undersøker og viser hva som er fruktbare læringssituasjoner. UM fokuserer på de aktive utsagnene som fremmer refleksjon. EEET fokuserer på samarbeidet og rollene i gruppa, og kombinerer det fysiske med det verbale og emosjonelle. Metodene er imidlertid enige om hvilken gruppe som viser flest tegn på forståelse, og finner mange tegn på at læringssituasjonen er god. Den interaktive modellen Kulebane egner seg derfor godt til å gi innblikk i problemstillingen. Det kan på den andre siden virke som den ikke er rik nok for å utfordre og trigge en læringsprosess hos sterke elever. Kunnskapen fra denne studien kan også virke som en støttestruktur i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning og elevers læringsprosess. Pedagogisk personale på vitensentre og andre alternative undervisningssteder kan også dra nytte av denne studien. Det er ønskelig at denne masteroppgaven skal være et argument for alternative læringsarenaer, og vitensentre spesifikt, som en del av undervisningen i skolen, og ikke kun et supplement.

There is a growing number of research studies that focuses on learning outcomes ins cience centres and similar institutions (Kisiel, 2013).EEET (European Exhibition Evaluation Tool) is such a contribution. This is an assessment tool, which among other things, is designed to assess the use of interactive models in science centres. EEET is one of two methods that will help to enlighten this study's theme. The second method is named Understanding map (UM), and is based on the work resulting in the book Making thinking visible, were eight signs that are essential in aiding our understanding is presented. Since these signs are essential in learning, I wanted to findout if, and how,they were observable. The motivation for this master thesis is the researchers own genuine curiosity: Is it possible to observe concrete signs that learning is happening?How to make thinking visible using interactive exhibits? This master thesis is a quantitative case study, which studies a potential learning situation at an interactive exhibit at the science centre in Trondheim(Vitensenteret), which is the foundation for this study.The informants are pupils in 10thgrade, and they were divided in to four groups of twoin each group. The results show that the respective methods have a different approach in gathering information from the potential learning situation. They also have a slightly different focus to what they regard as a potentially good learning situation. UM focuses, on the active statements that promote and aids potential learning and reflection. EEET focuses more on the dialogue and the verbal, physical and emotional expressions that is revealed in the exploration process. The two methods both agree in which group of informants that reveals the most potential learning, and the once that do not. The Interactive model Ball launcher proves to be a good venue in showing signs of/visualize learning processes in its occurrence. It may however not be as rich as it could have been to aid well-informed pupils to a higher learning level. The results and knowledge gained in this thesis can be of support to pedagogical personnel, and also the pedagogical staff at educational and science communicating venues in their planning, structuring and evaluation of education and students learning process.