"Gjør sjøklart!" - En kvalitativ studie over maritim kompetanse og fagopplæring til sjøs

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å rette fokus på hvordan maritim yrkesutdanning kan utformes for oppnå en mest mulig relevant maritim kompetanse hos en lærling om bord på båt. Maritim næring er i likhet med mange andrepreget av konkurranse og globalisering. Dette har medført at fokus på kompetanse og teknologiutvikling står sterkt i denne sektoren i idag. Det som tidligere var et yrke som ufaglærte kunne «gå rett inn i», er nå preget av begrep som innovasjon og kompetanse. Maritim næring har blitt «kunnskapsbasert». Dette preger synet på hvilken kompetanse som etterspørres og hvordan denne kompetansen best kan bygges opp og utvikles. Kort sagt så handler det om organisering og didaktisk tilrettelegging av opplæringen. Disse forholdene utgjør også de mest sentrale delene i denne studien. Min egen utdanning og erfaringsbakgrunn som maskinoffiser på båt og etterhvert som yrkesfaglærer i videregående skole, preger min forforståelse til dette feltet. Det er også bakgrunnen for at jeg ønsker å belyse hvordan kravene fra en kunnskapsorientert maritim næring kan forenes med et ønske om en mest mulig praksisrettet opplæring i fagutdanningen. Noe av bakgrunnen er å skape motivasjon og engasjement hos elever og lærlinger til opplæringsløpet de skal igjennom. Det er lærekandidatens møte med båten som læringsarena som danner bakteppet for denne studien og problemstillingen er: Hvordan kan praksisrettet opplæring i yrkesutdanningen utvikles til en relevant maritim kompetanse? Av dette fremkommer det også to forskningsspørsmål: 1) Hvordan foregår praksisrettet opplæring om bord på båt? og 2) Hva menes med en relevant maritim kompetanse? Dette fenomenet har jeg reflektert over gjennom intervju med ulike informanter, som på forskjellig vis har et forhold til den opplæringsvirksomheten som foregår både i skolen og ute på båt. Informantene kommer fra:1) Opplæringskontoret for Maritime fag, 2) Maskinoffiserer på båt og 3)Lærlinger på båt. Alle informantene er rekruttert gjennom en relasjon jeg har til dem i jobbsammenheng. Intervjuene ligner mest på samtaler og karakteriseres som semi-strukturerte i formen. Slike intervju betegnes gjerne som kvalitative fordi det er informantens egen fortelling over sin opplevelse av et fenomen som er interessant. Min forforståelse til feltet har bidratt til at intervjuene har frembrakt et rikholdig og nyansert empirisk materiale. Dette er blitt kategorisert og analysert gjennomen metodisk tilnærming som best kan beskrives med begrep som den «hermeneutiske sirkel». Den formen for praksisrettet opplæring man møter som lærling om bord i en båt, kan best sammenlignes med en form for situert læring eller mesterlære og læring i et praksis fellesskap. I lys av denne tradisjonen er det interessant å studere hvordan håndverksmessige kunnskaper og ferdigheter blir formidlet innenfor dagens læringstradisjoner i skole og bedrift. I tillegg er det aktuelt å belyse den organisatoriske tilretteleggingen som kreves innenfor didaktiske systemer. Det empiriske materialet blir analysert hovedsakelig i lys av de teoretiske perspektivene til Wenger (2004), Dale (1998) og Illeris (2012). Intervjuene brakte fram store mengder med empiriske data. Dette ble transkribert og kategorisert og så redusert til noen sentrale og relevante utsagn som jeg mener er representative i forhold til problemstillingen til oppgaven. Etter mange gjennomlesinger, analysering og drøfting av stoffet i lys av problemstillingen, har dette frembrakt noen sentrale funn. Det som jeg har lyst til å trekke fram er: -Læring forutsetter «adgang til læring». Dette handler om organisatoriskvirkemidler og holdninger. -Læring oppstår som en direkte følge av deltakelse i arbeid i et praksis fellesskap .-Kompetanse oppnås som en følge av gode læreprosesser. Dette handler om didaktisk tilrettelegging i en profesjonell organisasjon. -Praktisk opplæring kvalifiserer for videre teoretisk utdanning på fagskole eller høyskole. -Yrkesidentitet og tilhørighet til yrket er direkte avhengig av en sosial og kulturell deltakelse i, og tilpasning til fellesskapet om bord i båten.

The purpose of this study was to focus on how maritime vocational training can be designed to achieve the most relevant maritime skills of an apprentice on board the boat. The maritime industry is like many others affected by competition and globalization. This has led to a focus on skills and technology is strong in this sector today. What was previously a profession that unskilled workers could go straight intois now characterized by concepts such as innovation and expertise. The maritime industry has become knowledge-based. This affects their view of the competencies that are in demand and how this expertise can best be built up and developed. In short, it is all about organization and didactic organization of the training. These factors are also the most important part of this study. My own education and experience as an engineer officer on the boat and as the vocational teacher in high school characterizes my pre-understanding of this field. It is also the reason why I want to show how the demands of a knowledge-oriented maritime industry can be reconciled with the desire the most practice-oriented training in vocational training. One reason for this is to create motivation and commitment of students and apprentices training course they are going through until a trained sailor or motorman.There are learn candidate's meeting with the boat as a learning arena that forms the backdrop for this study and the research question is: How can practice-oriented training in vocational education developed into a relevant maritime skills? From this, emerges also two research questions: 1) How is practice-oriented training on board the boat? and 2) What is a relevant maritime skills?This phenomenon I have reflected on the interviews with different participants in different ways has a relationship to the training activities that take place both in school and out on the boat. Informants come from: 1) Training Office of Maritime Sciences, 2) Machine Officers on boat and 3) Apprentices on the boat. All informants are recruited through a relationship I have with them at work. The interviews than most of the calls and characterized as semi -structured form. Such interviews often referred to as qualitative, because it is the participant's own story of his experience of a phenomenon that is interesting. My pre-understanding to the field feel I have contributed to the interviews provided a rich and nuanced empirical material. These are categorized and analyzed through a methodical approach that can best be described as the hermeneuticcircle.The form of practice-oriented training to meet as an apprentice aboard a boatcan best be compared to a form of situated learning and apprenticeship learningand learning in a community of practice. In light of this tradition , it is interesting to describe the craftsmanship knowledge and skills are conveyed within the current learning traditions in school and business. In addition, it is necessary to elucidatet he organizational arrangements required in didactic systems. The empirical material is analyzed mainly in light of the theoretical perspectives of Wenger (2004), Dale (1998) and Illeris (2012).T he interviews brought forth large amounts of empirical data. These were transcribed, categorized, and then reduced to some central and relevant statements that I believe are representative in terms of the problem to the task. After many readings,analysis and discussion of the substance in light of the research question,this has produced some important findings. What I would like to highlight are: -Learning requires access to learning. This is about organizational measures and attitudes. -Learning occurs as a direct result of participation in the work of acommunity of practice.-Competence is achieved because of good teaching processes. This is about didactic preparation in a professional organization.-Practical training qualifies for further theoretical education at school or college.-Vocational Identity and belonging to the profession is directly dependent on the social and cultural participation in,and adaptation to the community on board.