Miljødebatten - Rollespill som metode i naturfag

Abstract

I denne studien har undervisningsopplegget Miljødebatten blitt utviklet og utprøvd. Miljødebatten skal dekke et spesifikt kompetansemål i naturfag for VG1. Kompetansemålet har mange utfordringer og krever bruk av læringsaktiviteter som vanligvis ikke finnes i naturfaglæreres metodiske repertoar. Med dette utgangspunktet formulerte jeg følgende problemstilling: Hvordan kan rollespill brukes som arbeidsmetode til å nå kompetansemålet: «undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg»? Dette ledet til følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan fungerte undervisningsopplegget? 2. Hvordan argumenterer elever? 3. Kan en tilpasset versjon av Toulmins argumentasjonsmodell være et nyttig verktøy for elevene? Miljødebatten ble utviklet ved bruk av design-based reseach (DBR). Undervisningsopplegget består av mange aktiviteter, har hovedvekt på argumenterende arbeidsmetoder, og avslutter med en rollespilldebatt. Målgruppen for undervisningsopplegget var yrkesfagelever på Vg1, og ble prøvd ut i to ulike programområder: bygg- og anleggsfag og medier- og kommunikasjon. Gjennom utprøvingene ble det gjort lyd- og video-opptak av elevdiskusjoner. Hovedfunnene i undersøkelsen viser at undervisningsopplegg som Miljødebatten bidrar til engasjement og motivasjon i miljøspørsmål. Elever som ikke mestrer tradisjonelle arbeidsmetoder så godt, hadde et bedre læringsutbytte om argumentasjon av Miljødebatten, enn etter tradisjonell undervisning. Ved hjelp av argumentasjonsmodeller, som Toulmins argumentasjonsmodell, tilegner elevene seg kunnskap om argumentasjon som gir grunnlag for både å bygge argumenter, og å vurdere kvaliteten i dem. Kompetansemålet kan nås gjennom Miljødebatten, men likevel uten at elevene har tilegnet seg dypere kunnskap innen naturfaglige begreper og sammenhenger. Dette bør reise en diskusjon om kompetansemålet har livets rett i nåværende form. Skal naturfagundervisninga bidra til at elevene opparbeider seg generelle ferdigheter som samfunnsaktører, eller mener vi det er viktig at undervisninga bidrar til større forståelse for faglige begreper og sammenhenger?

In this study, the teaching program Miljødebatten is developed and tested. Miljødebatten is meant to achieve a special competence aim in science for vocational students in upper secondary school. The competence aim has many aspects. It requires teaching activities that are not usually found in teachers methodological repertoire. The main research question is: How can role-play be used to achieve the competence aim: «investigate a global conflict of interest related to environmental issues and discuss the quality of arguments and conclusions in debates»? The study investigates these research questions: 1. How does the teaching program work? 2. How do the students argue? 3. Can a customized model of the Toulmin’s model of argumentation be useful for the students? Miljødebatten is developed using design-based research (DBR). The teaching program contains a variety of activities. It has an emphasis of argumentative working methods, and a final role-play debate. The teaching program is tested in two different vocational classes: Building- and construction, and Media and communication. The data consist of observation, videos and soundtracks of students discussions recorded through the testing of Miljødebatten, as well as students science tests. The main findings in this research are that teaching programs as Miljødebatten contributes to commitment and motivation in environmental issues. Students who don’t succeed by using traditional working methods, have a better learning outcome about argumentation of Miljødebatten, than by traditional classroom lectures. Using models of argumentation, as the model of Toulmin, the students acquire knowledge about argumentation. This provides a basis to both build arguments and to evaluate the quality in them. The competence aim can be achieved through the use of Miljødebatten, although the study do not document a deeper knowledge in science among the participating students. This raises issues of the appropriateness of the competence aim. Should science education contribute to the students’ general skills as a member of society, or should science education give the students a deeper understanding of scientific concepts and contexts?