Utforskende arbeidsmåter i naturfag - En undersøkelse om naturfaglæreres oppfatninger om - og erfaringer med utforskende arbeidsmåter

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker naturfaglæreres intensjon og erfaringer med utforskende arbeidsmåter. Innføringen av Forskerspiren og de grunnleggende ferdighetene i den norske læreplanen innebærer at elevene skal få kjennskap til naturvitenskapelige metoder og tenkemåter i tillegg til den naturvitenskapelige kunnskapen. Dette medfører at naturvitenskapelige begrep og etablert kunnskap må kobles sammen med aktivitetene gjennom dialog. Tidligere forskning i den norske ungdomskolen viser en mangel på refleksjon og oppsummering i tilknytning til gjennomføring av aktiviteter. På bakgrunn av dette inkluderer denne studien også hvordan naturfaglærere anvender den muntlige ferdigheten i sammenheng med utforskende arbeidsmåter. Metode for datainnsamling er kvalitative semistrukturerte intervju. Det er utført et selektivt utvalg av åtte naturfaglærere på ungdomsskolen som har erfaring med bruk av utforskende arbeidsmåter. Det innsamlede materialet har blitt kategorisert og systematisert ved hjelp av meningsfortetting, åpen og selektiv koding. Resultatene viser at alle naturfaglærerne ønsker å bruke utforskende arbeidsmåter i undervisningen, men at de av ulike årsaker føler at de blir begrenset i sine didaktiske valg. Naturfaglærerne påpeker blant annet at mangel på tid og lett tilgjengelige undervisningsopplegg hemmer deres bruk av utforskende arbeidsmåter. Spesielt nevnes organisering av timeplanen som en hemmende faktor, da enkelttimer i naturfag gir lite rom for lærende aktiviteter både i og utenfor skolen. Intensjonen med å bruke utforskende arbeidsmåter blant naturfaglærerne er i hovedsak å stimulere til engasjement og nysgjerrighet blant elevene. Flere lærere fremhever dialogen som en viktig del av læringsprosessen, men gir uttrykk for et dilemma mellom for lite tid til refleksjon og samtale, og kravet om å komme igjennom alle kompetansemålene i faget. Det etterlyses en skolekultur som tilrettelegger for økt bruk av utforskende arbeidsmåter, både gjennom en bedre timeplanorganisering og etablering av en delingskultur, både lokalt og nasjonalt, hvor lærerne kan dele gode eksempler og erfaringer. Dette kan også bidra til en bedre tilnærming og oppnåelse av kompetansemålene i tråd med Forskerspiren, da resultatene viser at ikke alle lærerne har et like bevisst forhold til Forskerspiren og dens betydning for valg av undervisningsopplegg.

This Master thesis investigates science teachers intention and experiences with inquiry based science teaching. The introduction of “Forskerspiren” and the basic skills in the Norwegian curriculum should involve that the pupils acquire knowledge of scientific methods and ways of thinking in addition to scientific knowledge itself. This means that scientific concepts and established knowledge needs to be connected to the activities through dialogue. Previous studies in the Norwegian secondary school show a lack of reflection and summary regarding the execution of activities. Based on the aforementioned, this study also includes how science teachers employ oral skills in connection with inquiry based science teaching. The data was collected through qualitative semi-structured interviews. Eight science teachers in secondary school were selected as informants based on their amount of experience with inquiry based science teaching. The data collected has been categorized and systematized using meaning condensation, open and selective coding. The results show that all science teachers want to use inquiry based activities, but they experience for various reasons a limitation in their educational choices. The science teachers mention that lack of time and the lack of easily accessible teaching programs inhibit their use of inquiry based activities. They especially emphasize the time schedule organizing as an inhibiting factor. Single science lessons result in lack of time for learning activities both in and outside of school. The intention of using inquiry based science teaching among the science teachers is mainly to stimulate interest and curiosity among the pupils. Several teachers emphasize dialog as important for learning. They express a dilemma between wanting more reflection and conversation, and the requirement to reach all the competence aims in the subject. Some are calling for a school culture that facilitate a greater use of inquiry based science teaching, through a better time schedule organization and the establishment of a culture of sharing, both locally and nationally, where teachers can share practices and experiences. This can also contribute to a better approach and achievement of competence aims in accordance with “Forskerspiren”, as the result show that not all of the teachers are aware of “Forskerspiren” and its importance for choice of educational programs.