| dc.description.abstract | Undersøkelsene vil i hovedsak baseres på påvirkningen av ulike faktorer, forvaltningsoppbygging i by- og distriktskommuner, samt undersøkelser om hvordan det mentale bilde kan påvirke forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø. Med dette ønsker jeg å skape en relevans for både den praktiserende forvaltningen, og forskningssammenheng. Gjennom en analyse av eksempel fra henholdsvis by og distrikt, sett i sammenheng med aktuell forvaltnings- og verneideologi, mål, politiske føringer, samt relevant teori og forskningsresultat, vil jeg svare på følgende hovedproblemstilling: Kan utvikling gjennomføres på kulturminnets premisser? Oppgaven viser at det kan være mulig for kulturminner og utvikling å fungere side om side, uten å ekskludere hverandre. For at dette skal lykkes, må det inngås kompromiss hvor både kulturminnene og utviklingsplanene må fire på krav og målsetning. Utfordringene ligger i forhandlingene om hvem som skal sette premissene og hvilken grad utvikling skal berøre kulturminnet, og i hvilken grad kulturminnet skal legge premisser for utviklingen. Saksstudiene viser at forvaltningen innenfor både by- og distriktskommunene er styrt av strukturelle endringer i form av befolknings- og bosettingsmønster. Siden kulturminnene forvaltes i en samfunnssammenheng, er de en del av rammevilkårene. Et godt kulturminnevern vil kreve mer kritisk vurderinger av strukturelle endringer, fordi lokalisering og sentralisering av arbeidsplasser og bedrifter gir konsekvenser for bosetningsmønstrene. Kommunenes forvaltningsmodell er også en viktig faktor i forvaltningen av kulturminnene. Resultatene styres gjerne av kommunens oppbygging av forvaltningen, stabens størrelse, samarbeidsevne, kompetanse og lokalkunnskaper. Her kan by- og distriktskommunene lære av hverandre. | nb_NO |
